I ALLE KANALER: Digitale innholdstjenester kommer etter hvert hjem til oss via stadig nye kanaler. (Bilde: siemens)
Administrerende direktør Mathias Peter, BaneTele (Bilde: FINN HALVORSEN)
Administrerende direktør Mathias Peter, Bane Tele (Bilde: FINN HALVORSEN)

Bitter og hard nettkamp

  • ikt

En gang hadde vi ett telenett, levert av Televerket og utelukkende brukt til taletelefoni. Vi hadde et absolutt monopoI.

I dag tilbyr flere aktører fysisk infrastruktur av ulike typer, både via kobberkabel, fiberkabel, kabel-TV, radiooverføring, 3G mobilnett, satellitt og til og med direkte over strømnettet.

I denne kategorien finner vi navn som UPC, en rekke strømleverandører, Telenor og BaneTele, som kanskje er Telenors største utfordrer på infrastruktur.



Flere tilbud

BaneTele har et landsdekkende fibernett og i tillegg ca. 50 bynett. Samtidig har de investert store summer i avansert DSL-teknologi, både ADSL2+ og SDHSL.

– I samarbeid med et femtitall bredbåndsaktører kan vi nå tilby IP-telefoni med kvalitetsgaranti og fullgod TV-overføring helt ut til sluttbrukerne, som i vårt tilfelle er bedriftsmarkedet, sier administrerende direktør Mathias Peter i BaneTele AS.

Han presiserer at BaneTele ikke selv utvikler innholdstjenester. – Det er viktig for oss å markere denne uavhengigheten. Vi har i stedet etablert det vi kaller den digitale markedsplass hvor tilbydere og kjøpere av digitalt innhold kan møtes, sier han.



Nytt monopol?

Peter er dermed blant dem som er betenkt i forhold til konseptet som har utviklet seg omkring utbyggingen av det nye digitale bakkenettet for kringkasting. Etter at Telenor Broadcast gikk inn som medeier ved siden av NRK og TV2 i Norsk Television i august, blir det bare en søker til konsesjonen for digital-TV i Norge.

Det fører dessuten til det Peter karakteriserer som en uheldig blanding av nettinfrastruktur og innholdstjenester. Brukerforeningen Nortib deler disse bekymringene.

De påpeker i en henvendelse til Konkurransetilsynet og Samferdselsdepartementet at det tidligere var et tydelig skille mellom innholdsproduksjon og distribusjon.

Da Telenors Norkring fikk overta programlinje- og sendernettet fra NRK, var ett av argumentene den gang ønsket om å skille innhold og transport ved å få inn en nøytral transportleverandør. Dette skillet har over tid blitt mindre tydelig også her i Norge, blant annet ved Telenors etablering av forretningsområdet Telenor Broadcast og satsingen på Canal Digital.

Nortib påpeker videre at det fremtidige digital-TV-systemet åpner for toveis datakommunikasjon. Dermed vil faren for et fremtidig monopol ikke bare dreie seg om kringkasting, men også om internett-tjenester og skreddersydd underholdning.



Uenighet i bransjen

Nortib ønsker likevel utbyggingen av det digitale bakkenettet velkommen, så fremt myndighetene sørger for at det eies av en tredjepart som kan opptre uavhengig av både Telenor og de store innholdsprodusentene.

Morten Hoff i IKT Norge er imidlertid ikke like overbevist. Han mener at tiden og den teknologiske utviklingen har løpt fra det digitale bakkenettet. Argumentasjonen er den samme som Mathias Peter bruker når han forteller om BaneTeles satsing på Triple-play til folket ved hjelp av moderne DSL-teknologier på kobbernettet.

– NextGenTel og andre aktører har annonsert at de skal komme med en rekke nye TV-kanaler via bredbånd og Telenor skal i gang med IP-TV. Kort sagt blir man overkjørt av en utvikling på kabel, satellitt og kobber som reduserer behovet for bakkenettet, sier Hoff.



Myndigheter i bakleksa

Hoff får støtte for sitt syn fra Abelia. Seniorrådgiver Rune Foshaug sier at myndighetene ikke har tatt innover seg de siste årenes sammensmelting innenfor IKT-området. Han peker spesielt på at Kulturdepartementet regulerer kringkastingssektoren som om ingen teknologiutvikling har skjedd på 15 år, og at TV i dag faktisk kan ses via andre nett enn det analoge kringkastingsnettet (kabel, satellitt, IP-TV, bredbånd, mobil).

Foshaug mener dessuten at Post- og teletilsynet (PT) heller ikke har tatt innover seg at kobbernettet kan brukes til mer enn telefoni og at PT regulerer dagens IKT-marked med utgangspunkt i telemarkedet slik det så ut for syv til ti år siden.



Digital skandale

I diskusjonene omkring utbygging av digitalt bakkenett satt opp mot TV-distribusjon via andre kanaler, snakker mange varmt for gamle fru Hansen på Lørenskog.

Hun er godt fornøyd med dagens analoge TV-tilbud, men vil nok velge digitalt når behovet melder seg. Men det skal skje når hun selv vil, og ikke fordi administrerende direktør Tor Fuglevik i Norsk Televisjon truer med svarte skjermer for analogfolket fra 2009. Det er dette Stein-Roger Bull, direktør i Nordisk Film karakteriserer som en digital skandale i et innlegg i Dagens Næringsliv nylig.