MILJØ: Cambi AS er på vei ut av skyggenes dal. Selskapet er ledende på teknologi for å omdanne bioavfall til biogass. Merete Norli (teknisk direktør) og Norman Weisz (kontraktdirektør) gleder seg over flere store kontrakter i det siste. (Bilde: Tore Stensvold)

Biogass fra søppel erstatter diesel

  • Kraft

THP

THP-metoden etterligner jordas lange prosess med å omdanne biologisk materiale til olje og gass.

THP går ut på å føre damp under høyt trykk og temperatur inn i en reaktor for å trykkoke det biologiske materialet. Etter 20 minutter lettes trykket og det oppstår en dampeksplosjon som bidrar ytterligere til å mose og knuse materialet slik at det blir tilnærmet flytende. Damp gjenbrukes til å forvarme avfallet. Denne forbehandlingen sørger for at det dannes mer gass enn ved andre teknikker i etterfølgende anaerobe (uten luft) bioreaktor. Biogassen kan for eksempel brukes rett inn i en gassmotor.

Varmen som materialet blir utsatt for gjør at tørrstoffet som blir igjen etter prosessen er smittefri og kan brukes til gjødsel.

Cambi:

  • Etablert i 1989
  • Omsetning: 220 millioner kroner
  • Ansatte: 52 + ca. 20 innleide konsulenter
  • Verdensledende innen avansert anaerob utråtningsteknologi
  • 25 anlegg for mer enn 14 mill. mennesker/ 417,600 tonn tørrstoff/år
  • Cambi-anlegg produserer 800 GWh/år med fornybar biogasskapasitet


Virksomhetsområder:

  • Slam: Levere anlegg for økt biogassproduksjon fra kommunalt og industrielt slam
  • Organisk avfall: Anlegg for biogass/biogjødsel fra kildeseparert organisk avfall
  • Biorenewables (fornybar): – Biogassproduksjon fra organiske planterester – Lignocellulosisk biomasse forbehandling for bioetanol & biogass
  • Operations (drift): Support og driftsservice for å maksimere ytelsen på anlegg

Norske Cambi-anlegg i drift:

HIAS, Hamar: Avløpsslam. Årlig kapasitet: 16.000 tonn

Borregaard, Sarpsborg: Industrislam. Årlig kapasitet: 20.000 tonn

Mjøsanlegget, Lillehammer: Organisk avfall. Årlig kapasitet: 18.000 tonn

Ecopro, Verdal: Organisk avfall og avløpsslam. Årlig kapasitet: 30.000 tonn

Lindum, Drammen (under bygging): Avløpsslam. Årlig kapasitet: 24.000 tonn

Oslo begynner i sommer bygging av et anlegg som skal forsyne 200 busser med biogass, laget av matavfall. Norge har et stort biogasspotensial.

Ifølge beregninger foretatt av Østfoldforskning, kan ca. 6 TWh, eller rundt 10 prosent av Norges behov for drivstoff til transportsektoren, komme fra biogass produsert med forskjellige avfallstyper som råstoff.

I tillegg kan rundt 20 TWh hentes fra skogbruket. Dermed kan biogass forsyne mer enn 40 prosent av energien vi trenger til den norske kjøretøyparken. Det kan gjøres uten å bruke en kvadratmeter jordbruksareal.

Les også: Millionstøtte til biogass fra fisk

Naturlig kretsløp

– Det betyr bare at slam og avfall fra husholdninger, jordbruk, skog og trevirke går inn i kretsløpet, sier Norman Weisz, kontraktsdirektør i Cambi.

En annen fordel med bruk av biogass i kjøretøyer er at forbrenningen blir svært ren og problematikken rundt lokale utslipp av helseskadelige partikler og gasser derfor ikke er aktuell.

Cambi er ett av selskapene som forhandler om kontrakt med Oslo kommune for å levere biogassanlegg. Biogassanlegget bygges i Nes på Romerike og skal motta 50.00 tonn matavfall fra Oslos innbyggere. Anlegg skal stå ferdig 2012.

PATENT: Cambis patenterte THP bioreaktor befinner seg i det grå feltet i flytdiagrammet for et biovfallsanlegg.
PATENT: Cambis patenterte THP bioreaktor befinner seg i det grå feltet i flytdiagrammet for et biovfallsanlegg. Cambi

Se større versjon av illustrasjonen her.

Stort potensial

Selskapet skulle gjerne sett at mer av Norges avfall kan benyttes og dermed erstatte fossile brensler.

Biogass har et økonomisk og realistisk potensial for å bli stort.

DESIGN: Cambi går nå over til en hel rekke Autodsek-programmer for å prosjektere biogassanlegg. Illustrasjonen viser arrangement til et anlegg i Manchester, UK.
Biogass har et økonomisk og realistisk potensial for å bli stort. DESIGN: Cambi går nå over til en hel rekke Autodsek-programmer for å prosjektere biogassanlegg. Illustrasjonen viser arrangement til et anlegg i Manchester, UK. Cambi

– Transportsektoren kan revolusjoneres med biogass. Det har svenskene forstått, sier Weisz.

Sverige har allerede 100 fyllestasjoner for biogass rundt om i landet. I Norge er det ikke på agendaen. Her er det fortsatt distribusjon av flytende drivstoff som prioriteres.

Mens EU og land i andre deler av verden ser på biogass som svært viktig og riktig energikilde, er holdningen i Norge enten skeptisk eller folk er uvitende om hvilket potensial det er.

Dette til tross for at Norge har ledende teknologi på omdanning av bioavfall til biogass, men kundene er stort sett i utlandet.

Cambi:

Lyspunkt

Nå går Oslo kommune i bresjen og bygger et anlegg for å gjøre om kildesortert matavfall og annet biologisk avfall til biogass. Gassen skal brukes som drivstoff til kjøretøyer i Oslo-regionen og næringsstoffene skal tilbakeføres til landbruket.

Anlegget vil gi nok biogass til å drive 200 busser og spare Oslo og Akershus for 13 000 tonn CO2 utslipp i året.

– Oslo kommune har forstått hvilket potensial det er i biogass, sier Weisz.

MILJØKAMERATER: Siden 1989 har Cambi AS utviklet teknologien som effektivt gjør biologisk avfall til biogass. Her er teknologisjef Odd Egil Solheim, Norman Weisz (kontraktdirektør)  og Merete Norli (teknologidirektør).
MILJØKAMERATER: Siden 1989 har Cambi AS utviklet teknologien som effektivt gjør biologisk avfall til biogass. Her er teknologisjef Odd Egil Solheim, Norman Weisz (kontraktdirektør) og Merete Norli (teknologidirektør). Tore Stensvold

Gjenbruk for fosfor

Cambi fikk i 2008 prisen «Årets energigründer» etter mange års arbeid med å utvikle teknologien og markedet. Siden den gang er det blitt flere kontrakter utenfor landets grenser.

På verdensbasis har Cambi solgt 25 anlegg som samlet behandler slam og avfall fra rundt 19 millioner mennesker.

– Restproduktet fra renseanleggene kan brukes som jordforbedring i landbruket, dermed kan bl.a. en stor andel av fosforet vi bruker i landbruket gjenbrukes, forteller Merete Norli, teknologidirektør i Cambi.

Fosfor er spesielt viktig å resirkulere til landbruket fordi det er en begrenset ressurs som er helt avgjørende for effektiv matproduksjon.

Tar det meste

Avfall fra kloakkrenseanlegg, slakterier, skogbruk og annet biologisk materiale kan behandles og brukes i prosessen der Cambi-teknologien inngår.

BIOGASS: Klimakur2020 trekker fram biogass basert på husdyrgjødsel som et av flere tiltak som kan redusere totalt 1,2 millioner tonn CO2 i 2020. Her er biogassanlegget til Northumbrian Water, som ligger i Teesside i North Yorkshire i England.
Avfall fra kloakkrenseanlegg, slakterier, skogbruk og annet biologisk materiale kan behandles og brukes i prosessen der Cambi-teknologien inngår. BIOGASS: Klimakur2020 trekker fram biogass basert på husdyrgjødsel som et av flere tiltak som kan redusere totalt 1,2 millioner tonn CO2 i 2020. Her er biogassanlegget til Northumbrian Water, som ligger i Teesside i North Yorkshire i England. Cambi

Cambi har patentert teknologi, THP, termisk hydrolyse, som gjør at prosessen med å omdanne avfall til gass tar liten plass, går raskt og trenger lite energi.

– Energiutbyttet per arealdel er svært god om det biologiske materialet brukes til biogassframstilling og tre ganger mer effektivt enn å lage biodiesel, sier Norli.

Hun argumenterer også med at alt biologisk avfall som legges på dynga og råtner, avgir metan, som er verre drivhusgass enn CO2.

Siden selskapet ble etablert i 1989, har det levert biogassanlegg som produserer 200 millioner m³ biogass i året. Det tilsvarer 120 millioner liter diesel eller 1.200 GWh termisk energi. Dette erstatter 324 000 tonn av klimagassen CO2.

UMB-anlegg

Et spesielt tett samarbeid er etablert med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Her har Cambi levert flere testrigger for bruk i biogassforskning. Et containerbasert biogassanlegg er nylig levert og er nå klar til oppstart.

Anlegget gjør det mulig for studenter og forskere å kunne operere med industrielle dimensjoner på utstyr og produsere biogass og biogjødsel.

– Samarbeidet med bedrifter er svært viktig for oss, sier leder for bioenergisenteret ved UMB, Odd Jarle Skjellhaugen.

– Vi er stolte av at vi gjennom vårt forskningsarbeid kan bidra til praktiske resultater for næringslivet, poengterer han.