Biogass – et undervurdert miljødrivstoff?

MILJØ Flere og flere av oss ønsker handling for å redusere utslippene av klimagasser. Å bruke mer biodrivstoff vurderes av mange som et viktig virkemiddel, i første rekke bioetanol og biodiesel.

Verken etanol eller biodiesel kan imidlertid produseres i mengder store nok til å dekke en vesentlig andel av verdens drivstoffbehov. Til det er råstofftilgangen for liten. Stor betalingsvillighet for slike drivstoff vil kunne bidra til å heve prisene på bl.a. mais og hvete til nivåer som gjør det vanskelig for de fattigste å skaffe seg mat.

Et annen viktig utfordring er at landbruksprodukter som råstoff også krever stor innsats av fossil energi, først og fremst gjennom produksjon og bruk av kunstgjødsel, men også til transport og distribusjon. I tillegg fører normal landbruksproduksjon med seg bruk av sprøytemidler. Nettoreduksjonen i klimagassutslipp ved overgang til etanol og biodiesel er i mange tilfelle diskutabel.

Flere fagmiljøer utvikler teknologier som skal gjøre det mulig å produsere etanol og diesel fra andre råstoff enn de som normalt inngår i matforsyning. For eksempel utvikles anlegg for å lage diesel på basis av tømmer, såkalt annen generasjons biodiesel. Blant utfordringene her er høye kostnader og et relativt lavt energiutbytte hvor i størrelsesorden halvparten av energien som tilføres kommer ut som ferdig produkt.

Når bakterier bryter ned organiske forbindelser i råtneprosesser, oppstår biogass. Biogassproduksjon foregår allerede, for eksempel i gjødsellagere og i behandlingsanlegg for kloakkslam. Biogass kan i prinsippet lages av alle former for biomasse.

Energiutbyttet, det vil si energiinnholdet i gassen sammenlignet med energimengden i selve biomassen, er gunstig sammenlignet med konkurrerende biodrivstoff. Om vi benytter et mål jordbruksareal til drivstoffproduksjon, vil energimengden vi kan hente ut ved å dyrke mais og lage biogass være omlag tre ganger så høy som det vi ville få ved å dyrke raps og lage biodiesel. En viktig årsak er at biogas benytter hele planten som råstoff, mens man i tilfellet med biodiesel bare bruker rapsfrøene.

Biogassen, eller biometanen som den kalles etter rensing, kan brukes til nær sagt alle formål som krever energi. Mens både etanol og biodiesel i prinsippet kan brukes i dagens kjøretøy, og distribueres som fossile drivstoff, er hovedulempen med biogass at man må montere trykktanker i kjøretøyene, noe som både tar plass, tilfører vekt og øker kostnadene. Men kjøretøyprodusenter som Volvo og MAN har allerede i flere år levert standard busser og andre kjøretøy for gassdrift. Både i Haugesund og Bergen går flere titalls slike busser allerede på gass, da riktignok naturgass.

I Oslo planlegges for tiden en stor biogassfabrikk, vegg i vegg med forbrenningsanlegget på Klemmetsrud. I fabrikken skal matavfall, i første rekke fra husholdningene i Oslo, omdannes til biogass. Går det som planlagt, vil gassmengdene herfra kunne dekke drivstoffbehovet for en stor andel av bybussene. Tilgangen på biogass kan økes, bl.a. ved å foredle gass fra kloakkbehandlingsanleggene på VEAS og Bekkelaget. Også andre biomassressurser kan brukes for å øke biogassproduksjonen. Lignende systemer for biogassproduksjon kan utvikles andre steder i landet.

I flere EU-land forventes en vesentlig økning i bruken av biogass. I prinsippet vil slik gass kunne mates inn i naturgassledningene som allerede finnes her. På denne måten kan man få frem fornybar energiproduksjon gjennom teknologier og infrastruktur som allerede er bygget ut for fossile gasskilder. Kombinasjoner med biogass (fornybar) og naturgass (fossil) kan gi miljøvennlige og robuste opplegg for forsyning av drivstoff til kjøretøy og andre formål. Teknologi for dette eksisterer allerede og brukes bl.a. i flere svenske byer.

Foreløpig har ingen noe enkelt svar på hvordan vi kan dekke våre energibehov uten å slippe ut klimagasser. Sannsynligvis kreves bidrag fra en rekke eksisterende og nye teknologier som har det felles at de utnytter solenergi. I dette bildet vil biogass representere et viktig bidrag,- i tillegg til de løsninger som baserer seg på bærekraftig produksjon av biodiesel og etanol.

Lars Bugge, KanEnergi AS