De dramatisk forhøyde olje- og gassprisene gjør biobrensel svært lønnsomt. Selskapet Komkont i Hviterussland har fordoblet produksjonen av biokjeler hvert år siden oppstarten i 1995.
Prisene for olje og gass i Hviterussland er mangedoblet siden oppløsningen av Sovjetunionen for ni år siden. Dette skyldes i hovedsak landets forsøk på å tilpasse seg markedsøkonomien. I tillegg har sammenbruddet av Sovjetunionen medført drastisk reduksjon i leveransene av billig, statssubsidiert olje og gass fra Russland. Kjelforeningen Norsk Energi har vært på besøk hos det fransk-hviterussiske aksjeselskapet Komkont i byen Gomel i Hviterussland.
Internasjonalt marked
65 prosent av aksjene til Komkont er eid av det franske selskapet Compte.R. De resterende aksjer eies av et lokalt, mekanisk verksted i Gomel. Det franske selskapet har investert i produksjonsutstyret i det mekaniske produksjonsverkstedet. I dag produserer Komkont ikke bare biokjeler for innlandsmarkedet, men eksporterer også til Frankrike, Ukraina og Russland. Til Frankrike eksporteres foreløpig bare kjelen og forbrenningskammeret, og ikke tilleggsutstyr slik som vifter, skruer og reguleringsutstyr. Men ifølge Komkonts direktør Viktor Semenovitch er det bare et tidsspørsmål før også tilleggsutstyret som er produsert av Komkont, har så høyt kvalitetsnivå at det kan eksporteres til andre land i Europa.
Fransk teknologi
Selskapet produserer standard varmtvannskjeler fra 250 til 7000 kW. Den mest vanlige typen er Kompakt, hvor brennkammer og kjel produseres i en enhet. Kjelene er full-automatiske av typen bevegelig rist. Dette er tilpasset treavfall som sagflis, kutterflis og bark. Teknologien er fransk. Foruten å levere utstyret kan Komkont ta seg av montasje, oppstart og opplæring av de ansatte.
Kostnadene for et 5 MW Kompakt-anlegg med tilhørende utstyr som kjel, ovn, utmatning fra silo, pipe, reguleringsutstyr, mulitsyklon og skruer, inkludert sjefsmontasje, oppstart og opplæring av de ansatte, koster ca. 320.000 dollar. Dette er om lag halve kostnadene for tilsvarende utstyr fra en vestlig leverandør. Det lave lønnsnivået i Hviterussland kombinert med god teknologi gjør selskapet svært konkurransedyktig.
Mye treavfall
Den siste tiden har selskapet rettet seg mot Nordvest-Russland, som har en betydelig skogsindustri. Flere av verdens største sagbruk og papir- og cellulosefabrikker finnes her. De økende mengdene av treavfall er flere steder et problem. Samtidig brenner byene eller landsbyene olje eller kull for varmeforsyning til fjernvarmenettet. Brenselkostnadene utgjør ofte den største enkeltkostnaden i kommunebudsjettet.
Lønnsomheten er god ved å bytte til biobrenselfyrte anlegg.
Forstudier som Kjelforeningen Norsk Energi har gjort i regi av The Norwegian Energy Efficency Group, (NEEG), viser en forenklet tilbakebetalingstid på 3-4 år for oljekjeler og noe høyere for kullkjeler. Brenselkostnadene er forventet å fortsette å øke i Russland. Dette vil igjen føre til økt lønnsomhet for utnyttelse av biobrensel.
Store miljøgevinster
Beregningene som NEEG har gjort, viser at bare i Arkhangelsk fylke produseres det årlig ca. 2,3 millioner kubikkmeter biobrensel i form av skogsavfall, sagflis og bark som deponeres. Ved utnyttelse av denne ressursen kan det produseres ca. 4-5 TWh varme. Dersom varmen erstatter varmeproduksjonen ved de kullfyrte anleggene, som er gamle og har en svært lav virkningsgrad – ca. 50 prosent – tilsvarer det en reduksjon i kullforbruket på 1,1 millioner tonn. Reduksjonen av CO2 vil da utgjøre ca. 3,2 millioner tonn årlig bare i Arkhangelsk fylke. Til sammenligning vil de planlagte gasskraftverkene til Naturkraft på Kårstø og Kolsnes slippe ut ca. 2,2 millioner tonn CO2.
