Bio+matte=sant

  • naturvitenskap

Et nytt forskningssenter på campus Ås bidrar til at Norge blir synlig på den nye arenaen.

Biologisk forskning står foran en av sine største omveltninger noensinne.

Biologien har tradisjonelt blitt sett på som et mykt fag ivaretatt av skjeggete menn med kamuflasjeklær, notisark og kikkert, og noen skjeggløse særinger med hvit frakk, notatblokk og mikroskop.

Professor Stig W. Omholt, leder av Senter for Integrert Genetikk (Cigene) ved NLH, er ikke eng i at dette er en dekkende beskrivelse lenger.

Han humrer over beskrivelsen litt og mener at det nok kunne ha passert som en morsom karikatur for noen tiår siden. Men dagens biologi er noe ganske annet. Den befatter seg med problemstillinger som i vanskelighetsgrad er noe av det tøffeste mennesket noen gang har forsøkt seg på. Cigene forsøker å yte bidrag til løsning på noen av disse problemene.

Ny kunnskap

Centre for Integrative Genetics er det engelske navnet på Cigene. Dette er en av de nyopprettede nasjonale teknologiplattformene under Fuge, en forkortelse for Funksjonell genomforskning i Norge (www.fuge.no). Ifølge Omholt er dette initiativet noe av det bedre den norske stat har gjort for biologisk forskning noensinne. Men han legger til at finansieringen ennå langt fra er god nok til at man skal kunne møte de forskningsfaglige og industrielle forventninger som politikerne har til dette initiativet.

Fuge har likevel frem til nå bidratt til å opprette samarbeid mellom miljøer både innen og mellom norske læresteder som ellers ikke ville skjedd. Det har også gjort det mulig å få en faglig tyngde innen visse felter som iallfall begynner å ligne på det som er vanlig i utlandet.

- Kommer det mer romslig finansiering på plass, vil Fuge sikre at norske forskere ikke blir totalt akterutseilt i den intense internasjonale konkurransen på dette feltet. Et sterkt grunnforskningsmiljø som samtidig har øynene åpne for kommersielle anvendelser, er en forutsetning for å sikre kontinuerlig industriell knoppskyting i et område som er spådd å utgjøre en stor del av verdensøkonomien om noen tiår, fremholder Omholt.

Forskerhjelp

Han viser til at Cigene har ansvar for å hjelpe norske forskere og biotek-bedrifter med å påvise, detektere og fortolke betydningen av genetisk variasjon (punktmutasjoner) til mennesker, dyr, planter, fisk og mikrorganismer.

I tillegg har senteret et ansvar for å vise hvordan informatikk, matematikk, statistikk, molekylærbiologi, fysiologi og biologiske disipliner for øvrig kan kobles sammen for å forstå hvordan ytre og indre egenskaper til individer (fenotyper) kan forklares ut fra deres genetiske sammensetning.

- Den første oppgaven er slett ingen triviell affære, og den krever omfattende bruk av avansert molekylærbiologi og instrumenter som koster millioner av kroner. Den andre oppgaven er vanvittig vanskelig, og det er selvfølgelig det som gjør dette verdt å bruke tiden sin på, sier Omholt.

Flerinstitusjonell satsing

Omholt har grundig erfart at forskningssenteret har mange jern i ilden. I sitt eget forskningsprogram som skal støtte opp under senterets serviceansvar, er Cigene i dag blant annet aktivt opptatt med å utvikle genomressurser for laks og storfe, lage matematiske modeller over biologiske prosesser, og utvikle nye metoder for å finne gener som styrer viktige produksjonsbiologiske og biomedisinske egenskaper.

Foruten vertsinstitusjonen Norges landbrukshøgskole (NLH), bidrar Norges veterinærhøgskole (NVH), Akvaforsk, Matforsk, Det norske Radiumshospital, Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norsk Regnesentral til senterets aktivitet. Alle fire universitetsregioner er med i senterets styre, samt representanter fra industrien. - Gjennom sin flerfaglige profil og flerinstitusjonelle støtte, illustrerer Cigene den omveltningen som nå foregår innen biologisk forskning, fremholder Omholt.

Ingeniørene er viktige

Ingeniøraspektet blir stadig viktigere innen biologien, fremholder Omholt. For det første bidrar ingeniørene dramatisk til utviklingen av biologien gjennom konstruksjonen av maskiner som gjør det mulig å produsere data om gener og celleprosesser i stor skala. Etter hvert som biologien blir mer og mer teknifisert, blir i tillegg metodene og tilnærmingsmåtene til ingeniørene tatt mer og mer i bruk. Sist, men ikke minst, åpner det seg nå store muligheter for ingeniører som er velskolert i matematikk og fysikk til å lage datamaskinmodeller over celler og organer basert på reelle fysiske prinsipper.

- Dette vil komme til å bli meget etterspurt kunnskap fra både akademia og industri innen få år, sier Omholt og forteller at til tross for at matematisk biologi har vært en egen disiplin i 50 år, er det ingeniørenes teknologiske nyvinninger de siste 10 årene som paradoksalt nok har bidratt mest til matematiseringen av biologien vi er vitne til nå.

Ny utdanning

Professor Omholt slår fast at de enorme datamengdene man nå har fått tilgang til en gang for alle, har fått flertallet av biologer til å erkjenne at uten bruk av matematikk i vid betydning, er man ikke i stand til å forløse den informasjonen som ligger i disse dataene.

Det er ikke nok å bare ansette noen matematikere, statistikere og informatikere og tro at jobben er under kontroll. Det er akutt behov for utdanning av en nye type biologer som har en langt sterkere bakgrunn i disse fagene enn hva som har vært vanlig. Han ser selvsagt et stort behov for rene teoretikere, men behovet er langt større for folk som har både den biologiske kunnskapen og tilstrekkelig teoretisk ballast til å kunne stikke ut veien såvel som utnytte verktøykassen.

Omholt er betenkt over at det voksende behovet for godt analytisk skolerte biologer ikke allerede er sterkt reflektert i utdanningssystemet fra videregående skole og opp. Skal vi ikke måtte basere oss på ren import av morgendagens moderne biologer, er vi nødt til å begynne å gjøre grep nå.

- Det er flere ting som bør gjøres, men det er en god start å legge opp til en mer seriøs - og mer motiverende - matematikkundervisning i skolen.

Ikke bare forskningen, men store deler av samfunnsmaskineriet, trenger hele tiden tilgang på matematisk skolerte mennesker. Ikke bare for matematikkens egen del, men også for å styrke evnen til rasjonell og logisk sammenhengende tenkning.

- I motsetning til hva mange fra den norske "lillaskjerfkulturen" mener, så har ingen norsk ungdom noen gang tatt skade på sin sjel av å svette noen timer i uken for å få en gryende forståelse av et av menneskehetens største kulturprodukter - matematikk!, fnyser Omholt.

Store muligheter

- Det blir ofte sagt at det 20. århundre tilhørte Amerika. Med den kraften moderne biologi vil påvirke våre liv på godt og vondt i dette hundreåret er, det rimelig å hevde at det 21. århundret tilhører biologien. Ifølge prognoser fra økonomiske analytikere, vil så mye som 70% av industriøkonomien og 40% av den totale globale økonomien om noen tiår være basert på biologisk forskning, formaner Omholt.

Han viser med glødende entusiasme til at norske politikere her har en unik mulighet til å vise sant politisk lederskap og visjonært sinnelag i en tidshorisont som strekker seg utover tiden til neste valg. Det kan de gjøre ved å sikre at et av verdens rikeste land ikke forblir en statist på den nye produksjonsbiologiske og biomedisinske forsknings- og utviklingsarenaen.

- Fuge-satsingen er helt riktig tenkt. Men dersom vi vil virkelig mener alvor, bør den finansielle rammen sannsynligvis økes iallfall fem ganger! De som hevder at dette ikke kan gjøres på grunn av inflasjonsmessige hensyn, snakker mot bedre vitende, tordner Stig W.Omholt.