SAMARBEID: Anita Moum ved Sintef Byggforsk advarer mot å se BIM kun som nok et teknisk hjelpemiddel. Samarbeidsformer og prosesser er minst like viktig. (Bilde: Joachim Seehusen)

– BIM krever disiplin

  • arkivnyheter

Dette er BIM

  • BIM (Building Information Model) er en 3-D tegningsmodell på en felles server som også inneholder informasjon og koding for et byggeprosjekt: produktinformasjon, U-verdier, brannklassifikasjon osv. Forskjellige aktører kan hente den informasjonen de har behov for.
  • I åpen BIM benyttes den åpne standarden IFC (Industry Foundation Classes), som administreres av buildingSMART International (tidligere IAI). buildingSMART-standardene er ISO-standard og er dokumentert på Express data definition language, som også er utviklet som en ISO-standard.
  • En forutsetning for å bruke BIM effektivt og med stor nytte er at programvareleverandørene ikke benytter proprietære standarder, derfor IFC.
  • Les mer her: http://www.buildingsmart.com og på http://www.buildingsmart.no
  • eller her: http://www.ifcwiki.org

IFC – født i USA

Historien går tilbake til august 1994 da representanter for 12 amerikanske selskaper i byggenæringen begynte å se på mulighetene for å få forskjellig programvare til å snakke sammen. Industry Alliance for Interoperability ble stiftet i oktober 1995. Britiske og tyske interessegrupper fulgte raskt opp og stiftet lokale avdelinger av IAI. Det første internasjonale IAI-møtet ble holdt i London våren 1996, der ble navnet endret til International Alliance for Interoperability.

I januar 1997 ble IFC 1.0 lansert. Siden har ballen rullet videre, siste versjon er 2x4. I oktober i fjor hadde IAI 447 medlemmer fra 24 land.

IFD eller International Framework for Dictionaries er en ISO-standard (ISO 12006-3) for oppbygging av referansebibliotek som inneholder begreper med tilhørende definisjoner og relasjoner til andre begreper. IFD vil kunne bli det usynlige «limet» som tillater forskjellige IFC-baserte IT-systemer å utveksle informasjon på en måte som både sender og mottaker forstår.

For første gang er det avlagt en doktorgrad om bruk av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) i Norge.

Nok en doktorgrad er underveis, og BIM er nå på full fart inn på den norske forskningskalenderen. Anita Moum er den første som har sett på erfaringene fra bruk i praksis, på en helhetlig måte.

Hennes doktorgradsavhandling «Exploring Relations between the Architectural Design Process and ICT – Learning from Practitioners’ Stories» viser at tekniske standarder og programvare på langt nær er nok for å oppnå suksess.

Avhandlingen er skrevet ved NTNU, fakultet for arkitektur og bildekunst.

Jobbe synkront

– Hvis både rådgivere og arkitekter skal ha full effekt av dette, ser det ut til at de må begynne samtidig og jobbe parallelt eller synkront. Det er en utfordring og det krever en del disiplin av dem som er med, sier Moum, som nå er forskningsleder ved Sintef Byggforsk.

Moum har undersøkt fire prosjekter der BIM har vært benyttet. Mye ressurser er gått med til å prøve og feile, og det har ikke ført til noen målbar kostnadsbesparelser.

– Men det er gevinster for eksempel ved at aktørene lettere kan avdekke feil på et tidlig stadium. I alle prosjektene har de måttet håndtere en rekke utfordringer og tekniske barnesykdommer, sier Moum.

Likevel har hun tro på ideen bak BIM, og hun er overbevist om at det kommer for fullt.

– Det er forventninger til at BIM vil føre til et paradigmeskifte, og til at prosessene må endres. I de prosjektene jeg har sett på har ikke det skjedd i noen særlig grad. Men man må jobbe på andre måter for å dra nytte av BIM. Det er også et behov for en mer bevisst og klarere bruk av begrepet BIM og hva som menes med det i diskusjonene som føres i dag.

Klar til bruk

Moum sier det fortsatt gjenstår mye før BIM kan fungere knirkefritt.

– Det krever et samspill mellom teknologi, ferdigheter og prosesser. Hvis man kun fokuserer på en av de tre, vil det ikke fungere. Det har vært en tendens til å mene at her er et nytt verktøy, og det må vi forholde oss til, uten å ta hensyn til de andre faktorene, sier hun.

– Vi snakker her om integrerte operasjoner der virkeligheten er meget komplisert. I de prosjektene jeg så på var ikke entreprenørene tungt inne. Størst gevinst får man hvis alle aktørene er med, men det er ingen forutsetning for å bruke BIM.

Moum mener at selv om verken teknikk eller prosesser er ferdig utviklet, er utviklingen kommet tilstrekkelig langt til at det kan tas i bruk på noen områder.

– Verktøyene er ikke veldig intuitive ennå, og de egner seg dårlig for den kreative fasen av et prosjekt. Den økende kompleksiteten i bygg gir et større behov for å se helheten. Der er BIM et hjelpemiddel. Men det er også i denne kompleksiteten de største utfordringene ligger i forhold til å bruke BIM, sier Moum.