Å bygge ut bredbåndsnett langs vår langstrakte kyst kan være en utfordring.
Legging av fiberkabel langs landeveien, som er en vanlig fremgangsmåte i innlandet, gir som oftest svært lange strekninger og blir for dyrt. Om det i det hele tatt finnes noen vei langs den aktuelle fjordarmen.
Sjøkabel er derfor ofte det eneste alternativet. Radiolinjeforbindelse kan også være et alternativ, men det gir langt lavere kapasitet enn for eksempel en 48 fibers sjøkabel.
Sjøkabel "light"
Det er allerede lagt milevis av sjøkabel i norske fjorder hvor kabelen rulles ut fra en trommel plassert på et kabelleggingsfartøy. Men med en slik tradisjonell leggemetode vil kostnadene ligge et sted mellom 600 og 800 kroner pr. meter. Selv om man tar sjansen på å legge uarmert kabel, vil det likevel koste fra 250 til 400 kroner pr. meter.
Med disse prisene blir det oftest for dyrt for mindre, lokale bredbåndsselskaper som vil gi kystbygda et bredbåndstilbud.
- Med vår metode kan vi legge en 48 fibers kabel for under 150 kroner pr. meter, sier daglig leder Ole Widing i Ocas.
Først trekkes et plastrør utover fjorden fra en trommel på land med en vanlig båt. Røret har egenvekt større enn 1, men flyter siden det er fylt med luft. Når røret er på plass, mates fiberkabelen inn i røret. Dette foregår ved en kombinert mekanisk matemekanisme og vanntrykk opp til 10 bar. Røret synker etter hvert som det fylles med vann.
- Metoden kan også brukes med trykkluft. Da kan man etterfylle med vann for å senke røret, sier Widing. Et annet alternativ er å legge dobbeltrør, eller to rør bundet sammen. Rør nummer to fungerer da som flyteelement. Ved senking kan man enten løsne ekstrarøret eller fylle det med vann.
Metoden er utviklet og patentsøkt i samarbeid med Lars Arwidsson i det svenske selskapet Meab AB i Mølndal utenfor Gøteborg.
Pilotprosjekt
Ocas kan vise til et første pilotprosjekt for Vaksdal IT-service AS mellom Dale og Vaksdal i Hordaland, en strekning på til sammen 16 kilometer. Denne ble lagt i fire delstrekk, hvor det lengste var på seks kilometer. Widing sier det er mulig å legge inntil åtte kilometers strekk med metoden, og det tar bare noen få timer å fløte kabelen gjennom hvert delstrekk.
Beskyttelsesrøret er et solid 40 mm PEHD-rør med 3,5 mm vegger produsert hos Polyfemos AS i Alta. Fiberkabelen er produsert hos Draka AS på spesialbestilling. De 48 fibrene ligger inne i et lasersveiset vanntett stålrør, som igjen er beskyttet av en ekstra tykk polyetylen (PE) ytterkappe. Overflatebeskaffenheten på ytterkappen gjøres noe forskjellig avhengig av om vann eller luft brukes ved kabelfremføringen.
- Når vi bruker vann, tilstreber vi dessuten en egenvekt nærmest mulig 1 på kabelen. Det gir minst friksjon, sier Widing.
Totalentreprise
Prosjektet på Vestlandet ga erfaring på legging helt ned til 400 meters dybde. Ocas har i dag kun fire heltidsansatte.
- Når dette tilbudet etter hvert blir mer kjent, regner vi med utvidelse. Vi ønsker å stå som totalleverandør av alt inklusive rør, kabel, skjøting, terminering, test ved gjennomlysing og dokumentasjon. Men om kunden ønsker å legge røret selv, er det også mulig, sier Widing.
