STORT PROSJEKT: I sommer utføres totalt 2500 større og mindre tiltak på jernbaneinfrastrukturen fra Etterstad til Lysaker. Arbeidene pågår dag og natt i de 45 dagene banen er stengt for trafikk, og målet er å øke oppetiden i infrastrukturen til 99,4 prosent. (Bilde: Maria Amelie)
TAKSTRØM: Gjennom Oslotunnelen monteres strømskinne under takhvelv over alle spor. Strømskinne er et pålitelig system for mating av sporveier og jernbaner som bruker strømavtakere i vanlig drift. Takstrømskinnene som monteres er levert av Furrer+Frey i Sveits, med EB Elektro som norsk representant. (Bilde: Maria Amelie)
LITEN PLASS: Strømskinner er ideelle der det er trangt - som i tunneler. De har relativt lav byggehøyde, samtidig som de har et strømførende tverrsnitt på 1500 mm2, og dermed dekker de behovene som kreves fra toggangen. (Bilde: Maria Amelie)
ALUMINIUM: Strømskinnen består av en profil av aluminium som kontakttråden er elastisk klemt fast i. Systemet er relativt stivt, derfor kalles det også stiv kontaktledning. (Bilde: Maria Amelie)
FESTE: Strømskinnen festes i slike utliggere for hver tiende meter gjennom Oslotunnelen. Utliggerne sitter bom fast, men boltene du ser nederst skal ikke strammes: Skinnen skal kunne bevege seg i bølgefasong for å slite strømavtakerne jevnt. (Bilde: Maria Amelie)
NØYAKTIG: Strømskinnen er et system med svært liten elastisitet, derfor kreves det høy nøyaktighet ved montasje - så vel som ved opprettholdelse av riktig sporgeometri. (Bilde: Maria Amelie)
FESTES: Strømskinnen festes til utliggeren. Strømskinnen vil endre lengde ved temperaturvariasjon, og skal da gli fritt på det svarte, glatte kunststoffet mellom boltene på bildet. Dette er elektrisk ledende for at metallet mellom skinne og isolator skal ha det samme definerte potensialet som skinna, altså systemspenning 15 kV i forhold til jord/jernbaneskinnene. (Bilde: Maria Amelie)
RUTINERT: Montør Marcus Pfund fra Furrer+Frey har montert strømskinner mange ganger før. I strømskinnen er det minimale mekaniske spenninger som trykk og strekk og torsjonskrefter. Derfor kan befestigelse utføres av lettere konstruksjoner. Man må kun ta hensyn til vekt av skinne og tråd og bøyemomenter som følge av sikksakk og kurveradier - samt temperaturutvidelser. (Bilde: Maria Amelie)
MANGE METER: Det går med mange meter strømskinner gjennom Oslotunnelen, men siden det ledende arealet i skinnene er så stort, kan man til gjengjeld slippe parallelle mateledninger og forsterkninger. (Bilde: Maria Amelie)
BLIR VARMT: Som en følge av varmeutvidelsen av aluminiumen under strømbelastning blir skinnelengdene fiksert på midten i et fixpunkt, som et vanlig kontaktledningssystem. Skinnens lengdeutvidelse oppfanges av en dilatasjonsskjøt eller et overlapp med strømbro. Normal spennlengde mellom oppheng er fra 5 til 12 m, avhengig av tillatt toghastighet. (Bilde: Maria Amelie)
FESTES: Profilene blir festet til hverandre med selvsentrerende lasker. Her er anleggsarbeider i Norsk Jernbanedrift, David Øvrebø, og Furrer+Freys montør Marcus Pfund i arbeid. (Bilde: Maria Amelie)
KOBBER: I bunnen av strømskinnen sitter en ordinær kontakttråd i kobber som strømavtakeren på toget beveger seg langs. (Bilde: Maria Amelie)
HØY UTNYTTELSESGRAD: Utnyttelsesgraden av kobberet er høyere enn for ordinær kontakttråd siden den ikke står under strekk i skinnen. Det gjør at den kan slites lengre ned. Man må likevel beregne en kortere levetid på tråden fordi slitasjen er noe større på grunn av manglende dynamikk. (Bilde: Maria Amelie)
MER STABILT: - Takstrømskinnen skal forhindre nedriving av kjøreledning, og bidra til et mer stabilt togtilbud i Oslo-området, sier informasjonsrådgiver for Prosjekt Oslo, Torgald Sørli. (Bilde: Maria Amelie)
I BRUK: Stiv kontaktledning er blant annet i bruk i København (bildet). Her ser du strømskinnen i kontakt med togsettets strømavtaker. (Bilde: Jernbaneverket)
SNART I BRUK: 8. august åpner Oslotunnelen igjen med takstrømskinne istedenfor konvensjonell kontaktledning. Oslotunnelen blir da den første jernbanestrekningen med takskinne i Norge. (Bilde: Maria Amelie)

BILDESERIE: Takstrøm skal hindre togkaos