KUN WIRESAGING: Cirka 70.000 kubikkmeter fjernes fra en fjellskjæring som er 800 meter lang og opptil 15 meter høy langs Engervannet øst for Sandvika, for å få plass til fire parallelle togspor fra 2011.Bilde: Mona Strande
FØRSTE METODE: Det er to måter å wiresage på. Den mest tidseffektive er grovhullsmetoden, som starter med at hull med en diameter på 250 mm bores loddrett ned i berget.Bilde: Mona Strande
TO OM GANGEN: Hullene bores med ti meters mellomrom. Deretter senkes spesialutstyr for wiresaging i grovhull ned i to og to hull.Bilde: Rolf Harr Larsen
PÅ BUNNEN: Spesialutstyret har en trinse med pumpe som wiren tres gjennom på bunnen av grovhullet.Bilde: Mona Strande
HULL TIL HULL: På toppen av grovhullet legges den ene enden av wiren langs berget bort til neste hull ti meter lenger borte. Den andre enden går via en ny trinse, og tilbake til sagen.Bilde: Rolf Harr Larsen
SAGER NEDOVER: Når sagen starter presses wiren nedover, og skjærer gjennom berget helt ned til trinsene på bunnen av grovhullene.Bilde: Rolf Harr Larsen
KJENNETEGNET: Resultatet ved bruk av grovhullsmetoden blir en glatt skjæreflate, men med tydelige spor etter grovhullene.Bilde: Mona Strande
ANDRE METODE: Ved kjerneboring borer man ut en kjerne ved å skjøte på rør helt til man kommer opptil 60 meter inn i berget. Dette gjøres fra bunn og topp så man får to hull som møtes. Deretter trekkes wiren gjennom.Bilde: Rolf Harr Larsen
SKJÆRER OPPOVER: Når sagen startes, trekkes wiren oppover og skjærer over alt berg mellom de kjerneborede hullene.Bilde: Rolf Harr Larsen
1 CM.: Wiren er 1 cm tykk, og etterlater et smalt skjærehull. Deretter kan piggingen av det avskårede berget starte. Kjerneboringsmetoden tar lenger tid enn grovhullsmetoden fordi man må vente med pigging til man kommer 3-4 meter inn i berget for å unngå og klype wiren.Bilde: Rolf Harr Larsen
KRAFTIG: Piggemaskinen som benyttes til å knuse berget som er løsnet med wiresag, skal være den kraftigste som finnes i Norge. Den er i tillegg en av de som avgir minst støy.Bilde: Rolf Harr Larsen
NÆR SPORET: Piggemaskinen venter på å få ta fatt på et nytt wiresaget område, mens Flytoget suser forbi på skinnene rett bak.Bilde: Mona Strande
SIKRING: Ulempen med wiresaging er at bergets naturlige brytninger og svakhetssoner ikke kommer like tydelig frem som ved sprenging, derfor er berget forsterket med fire meter lange bolter langs store deler av strekningen.Bilde: Mona Strande
BESTE LØSNING: Bebyggelsen ligger så tett inntil fjellskjæringen at sprengning ikke ville vært forsvarlig. Jernbaneverket fikk ideen om å bruke wiresaging etter et seminar om emnet.Bilde: Mona Strande
LANDETS STØRSTE: Den wiresagde strekningen mellom den nye Bærumstunnelen og Sandvika stasjon får en sageflate på 11.000 m2. Det skal være den største sageflaten med wiresag i anleggsvirksomhet i Norge.Bilde: Mona Strande
FIRE SPOR: Når det nye dobbeltsporet fra Lysaker til Sandvika åpner i 2011, skal det gå fire spor parallelt langs Engervannet. Det blir mulig på grunn av den enorme wiresagejobben som gjennomføres nå.Bilde: Mona Strande
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.
