KLIMA

Bildekk sverter skjeletter

GIGANTISK: Her står vitenskapelig konservator Gordon Turner-Walker ved siden av ryggsøylen til en blåhval. Hver av hvirvlene er mange ganger så stort som hodet til et voksent menneske. Den mørke rygghvirvelen til høyre for Turner Walker er ennå ikke renset, forskjellene er åpenbare.
GIGANTISK: Her står vitenskapelig konservator Gordon Turner-Walker ved siden av ryggsøylen til en blåhval. Hver av hvirvlene er mange ganger så stort som hodet til et voksent menneske. Den mørke rygghvirvelen til høyre for Turner Walker er ennå ikke renset, forskjellene er åpenbare. Bilde: Joachim Seehusen
Joachim Seehusen
12. juli 2011 - 08:01

BERGEN: Bergen Museum åpnet sine dører i 1865. Fra første dag har det hengt komplette skjeletter av forskjellige hvalarter i taket.

Problemet er at museet heller ikke i moderne tid er blitt utstyrt med ventilasjonsanlegg. Ufiltrert luft strømmer inn i bygget og går løs på samlingene.

Rengjøringsjobb

Nå var det på høy tid med en grundig storrengjøring av hvalene. Jobben gikk til engelske Gordon Turner-Walker og hans to medarbeidere.

I tillegg er en av de faste konservatorene ved museet med på prosjektet som startet i mars 2010 og skal være ferdig ved utgangen av februar 2012.

– Vårt mål er å få dem 95 prosent rene. Det er godt nok, og de siste fem prosentene ville krevd like mye tid som de første 95, sier Turner-Walker.

Han er en av verdens fremste innen denne høyst spesialiserte nisjen og har en doktorgrad på nedbrytning av ben.

OLJE: Fra dette skjelettet, som stammer fra en vågehval, renner det fortsatt olje. Ingen vet hvor gammelt skjelettet er, eller når det kom til museet. Det tyder på at det er svært lenge siden. Likevel avgir det fortsatt olje.
OLJE: Fra dette skjelettet, som stammer fra en vågehval, renner det fortsatt olje. Ingen vet hvor gammelt skjelettet er, eller når det kom til museet. Det tyder på at det er svært lenge siden. Likevel avgir det fortsatt olje. Joachim Seehusen

Olje

Et skjelett inneholder mye olje, denne pipler langsomt ut, og støv og skitt i luften fester seg til oljen.

PORØST: Denne biten av et ribbein fra en blåhval viser hvor porøse slike er. Når hvalen er i live er porene fylt med olje.
Et skjelett inneholder mye olje, denne pipler langsomt ut, og støv og skitt i luften fester seg til oljen. PORØST: Denne biten av et ribbein fra en blåhval viser hvor porøse slike er. Når hvalen er i live, er porene fylt med olje. Joachim Seehusen

– Jeg vil anslå at om lag 50 vektprosent av skjeletter fra pattedyr består av olje. Det betyr at det ikke bare er støv vi skal fjerne, men en kombinasjon av olje, partikkelstøv, mineralstøv, hudpartikler fra mennesker, asfalt og gummi fra bildekk.

– Asfalt og bildekk – på skjeletter som oppbevares inne. Hvordan har det seg?

– Det meste av det vi finner her er gummi, det er litt mindre asfalt her enn vanlig. Det er også en del malingsrester. I tillegg må vi fjerne rester av tidligere ukorrekt restaurering. Tidligere var det mye rester fra røyk fra skorsteiner, det er det mindre av i dag.

STENGT: Det er en omfattende jobb å rense 27 hvalskjeletter. Avdelingen i museet er stengt for publikum i de to årene restaureringen pågår. Det ser nærmest ut som en byggeplass, med midlertidige vegger, stilaser og trapper.
STENGT: Det er en omfattende jobb å rense 27 hvalskjeletter. Avdelingen i museet er stengt for publikum i de to årene restaureringen pågår. Det ser nærmest ut som en byggeplass, med midlertidige vegger, stilaser og trapper. Joachim Seehusen

Unngår løsemidler

Det er mange måter å gjøre en slik jobb på. Den vanligste er å bruke løsemidler.

– Vi prøver å unngå det. Det etterlater rester i skjelettet og det er ikke bra, spesielt ikke for disse som er en del av den vitenskapelige samlingen og ikke bare utstillingsobjekter. En annen sak er det er ikke enkelt å bruke løsemidler siden skjelettene henger fra taket. Vanligvis blir ben lagt i kar med løsemidler, det kan vi ikke gjøre. Vi bruker noe treverktøy til å skrape.

SKREDDERSØM: Opphengene er så til de grader spesialtilpasset at Gordon Turner-Walker er overbevist om at det må ha vært en smie på stedet da de første skjelettene ble hengt opp. Malerne har sølt, og han har måttet fjerne malingrester flere steder.
– Vi prøver å unngå det. Det etterlater rester i skjelettet og det er ikke bra, spesielt ikke for disse som er en del av den vitenskapelige samlingen og ikke bare utstillingsobjekter. En annen sak er det er ikke enkelt å bruke løsemidler siden skjelettene henger fra taket. Vanligvis blir ben lagt i kar med løsemidler, det kan vi ikke gjøre. Vi bruker noe treverktøy til å skrape. SKREDDERSØM: Opphengene er så til de grader spesialtilpasset at Gordon Turner-Walker er overbevist om at det må ha vært en smie på stedet da de første skjelettene ble hengt opp. Malerne har sølt, og han har måttet fjerne malingrester flere steder. Joachim Seehusen

– Vi bruker ammoniakkvann, som er ammoniakk løst i vann, NH 3 i vann. Det gir NH 4OH (hovedingrediensen i Salmiakk, red.anm.) Dette reagerer med fett eller fettsyrer og danner såpe. Kun få minutter etter at vi har penslet på ammoniakkvannet børster vi med vann, det skummer skikkelig. Deretter bruker vi støvsuger. Dette er miljøvennlig fordi det er vannbasert og ingenting blir igjen i skjelettene. Vi tilfører ingen nye kjemikalier.



Karbon i stedet for stål

Gordon Turner-Walker har også en jobb med potensielt farlige oppheng. Mange av skjelettdelene er forbundet med spisse og tunge stålnagler. Flere av disse har løsnet i årenes løp og kan falle ned. Han viser frem en som er godt over 20 cm lang, nærmere 10 mm bred og spiss i begge ender.

– Vi må erstatte flere av disse, og da velger vi karbonfiber. Det er lett, sterkt og ikke farlig.

Opphengene er tydelig spesiallaget for formålet.

– De må ha hatt en smie her mens skjelettene ble hengt opp, jeg kan ikke se hvordan det ellers hadde vært mulig. For det måtte gjøres solid. Bare skallen til en blåhval veier flere tonn.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.