TBL tar ingen selvkritikk for sin dobbeltrolle. Bransjeorganisasjonen vil fortsatt hjelpe bedrifter ut og samtidig jobbe for at rammebetingelsene i Norge blir så gode at fleste blir igjen.
Norge eksporterer industriarbeidsplasser i stor skala. Vi hører daglig om nye eksempler på nedbemanninger, permitteringer og utflagging av norske industriarbeidsplasser.
Bildet som tegnes av Norge som fremtidig industrinasjon er dystert. Bare i løpet av en periode på syv uker i høst ble ca 2800 ansatte fordelt på nær 50 norske bedrifter enten permittert eller oppsagt.
Undersøkelse
Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) gjennomførte allerede i fjor en omfattende undersøkelse for å kartlegge ulike sider ved norsk produksjon i utlandet. Undersøkelsen viser at bedriftene har svært gode erfaringer med produksjon utenfor landets grenser.
Knapt noen bedrift akter å trappe ned denne delen av sin virksomhet, snarere tvert om. Over 40 prosent av bedriftene i undersøkelsen, som omfattet i alt 449 bedrifter, svarte at de ville øke virksomheten ute, mens nærmere 20 prosent som ennå ikke var etablert i utlandet svarte at de hadde dette under vurdering.
- Siden den gang har også kroneverdien blitt betydelig styrket. Det er derfor ikke noe overraskelse at omfanget øker i akselererende tempo, sier næringspolitisk direktør Knut E. Sundei TBL.
Han innrømmer likevel at man i TBL har blitt litt skremt av utviklingen i høst.
- Takten på utflaggingen er langt større enn vi kunne forestille oss etter fjorårets undersøkelse. Vi frykter dessuten at dette kun er starten på en kraftig bølge som vokser og akselererer frem mot jul og skyller langt inn i 2003. Utflagging er nå under realitetsbehandling i mange bedrifter. Det vi har sett til nå er bare krusninger.
Tveegget sverd
TBL har arrangert to seminarer om etablering i utlandet for sine medlemmer, senest nå i vår. Men Sunde ser ingen grunn til å ta selvkritikk på det.
- Vi er bevisst schizofrene i vår holdning til utenlandsetablering. Det er et tveegget sverd. Vi ser at takten i dagens utvikling er illevarslende for norsk industrisysselsetting. Men samtidig må vi ta til etterretning at en del av våre medlemsbedrifter ønsker å etablere seg i for eksempel Baltikum. Det finnes en del produksjonsvirksomhet som over tid ikke tåler norsk kostnadsnivå. Da er det vår oppgave å bidra med best mulig og realistisk informasjon til disse, slik at de unngår de mest åpenbare fellene. Deretter blir det opp til hver enkelt bedrift hva de finner det formålstjenlig å gjøre.
- Vi vurderte nøye hvorvidt vi ved å arrangere disse seminarene kunne oppfattes som å sende ut feil signaler. Men vi har vært svært bevisste på at våre seminarer ikke på noen måte skal være propaganda for utenlandsetablering. Vi har bidratt til at bedrifter kunne møtes og lære av hverandre og på den måten trenge gjennom det glansbildet som ofte tegnes av de som ønsker å tiltrekke seg norske virksomheter. Hvis bedriftene først har bestemt seg for å gå ut, er det i alle fall en fordel at de vet hva de går til, sier Sunde.
Han gir samtidig et spark til SND, Siva og Eksportrådet for å tegne et for glansfullt bilde av mulighetene ute.
- SND ønsker å bruke opp sine tildelte midler, Eksportrådet vil gjerne ha flere kunder og Siva vil ha flere i næringsparkene sine. De har en egeninteresse i å få flere bedrifter til å etablere seg ute. Vår interesse er på bedriftens side. Vi bidrar med balansert informasjon. Så blir resten opp til bedriften selv, sier han.
Smørepenger
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har etablert tre investeringsfond for Baltikum og Nordvest-Russland på til sammen 300 millioner kroner for å hjelpe norske bedrifter til å etablere seg i disse områdene.
- Er det derfor Baltikum har blitt så populært som etableringsområde i den seneste tiden?
- Nei, de regnestykkene bedriftene må basere seg på må stå på egne ben. SNDs midler er kun for smørepenger å regne, sier Sunde.
Han mener Siva er en viktigere aktør i dette bildet. - Deres næringsparker fungerer som et viktig bindeledd mot det lokale byråkratiet, som er betydelig. Hver enkelt bedrift slipper på denne måten å bruke masse tid på formalia og å lære seg hvordan ting egentlig fungerer. - Noe dyrere er det å etablere seg i slike parker, men det kan for noen være vel anvendte penger.
To skoler
Ett argument som ofte brukes for utenlandsk produksjon er at dette vil være med på å sikre ingeniørarbeidsplasser hjemme. Alle er imidlertid ikke enige i dette.
- Flere bedriftsledere sier at utvikling og produksjon hører sammen. Skiller man disse får man et gap som ikke kan fylles. Det finnes også eksempler på bedrifter som har brent seg på det. For andre bedrifter er imidlertid skillet helt kurant. Her får man ulike svar fra bedrift til bedrift, avhengig av hvilke typer produkter vi snakker om, sier Sunde.
