Passer for nordmenn: Kristian Andersen er bare 24 år og skal nå studere videre etter halvannet år ved Cern. Ved hans side står Nils Høimyr, som har hele 25 år bak seg ved Genève, der han har jobbet med data siden oppfinnelsen av world wide web. (Bilde: Sophia Bennett, Cern)

JOBBE PÅ CERN

Beskjeden fra Cern til norske ingeniører: - Kom hit!

Så mye kan du tjene.

Cern er et av verdens største forskningssentre med ca. 2600 fast ansatte.

Dobbelt så mange oppholder seg der midlertidig hvis man tar med forskere og studenter som er der for å jobbe med oppgaver.

Anna Cook, som jobber med rekruttering i HR-avdelingen, sier til Teknisk Ukeblad at det blant Cerns fast ansatte bare er åtte ingeniører fra Norge. I tillegg kommer 10 teknikere, to forskere i fysikk og ni studenter.

Ifølge Cook er bare tre prosent av de ansatte fysikere, resten er ingeniører og teknikere. Men opp til 70 fysikere fra Norge er brukere av Cern og dermed på besøk i perioder for å drive forskning.

– Jeg vil på det sterkeste anbefale flere norske ingeniører å søke seg hit. Her får vi mye erfaring med å jobbe i felt sammen med dyktige kolleger fra hele verden. I tillegg lærer du deg språk og kultur og får en bra lønn, forteller 24 år gamle Kristian Andersen, som har jobbet i halvannet år ved Cern.

Svært inspirerende

I september er han ferdig med sitt Fellowship-program. Da vil han studere videre.

Han er en av få som ikke er ferdig ingeniør. Han har teknisk fagskole i maskinteknikk fra Stavanger.

– Hvordan havnet du i Cern?

Dette kan du tjene ved Cern

  • I alt har Cern ca. 2600 ansatte og rundt 6500 forskere fra 500 universiteter og forsknings­institutter som oppholder seg på Cern fulltid eller deltid.
  • Totalt arbeider det omtrent 80 nordmenn ved Cern. 13 av disse er fast ansatt, de øvrige er studenter og forskere.
  • En fast ansatt ingeniør vil tjene opp til ca. 70.000 kroner skattefritt i måneden, litt avhengig av ansiennitet. 
  • En tekniker vil kunne tjene ca. 48.000–50.000 kroner skattefritt.
  • Om man får plass på Fellowship-­programmet som student eller tekniker, vil lønna ligge på ca. 30.000 kroner i måneden. 
  • I tillegg har fast ansatte 6 ukers ferie og tilgang på sosiale ordninger som barnehager, helseforsikring og pensjonsordning. Innbetalt andel til pensjon blir utbetalt om man slutter.
  • 8 timers arbeidsdag med én times lunsjpause.

Kilde: Cerns hjemmeside

– Det var litt tilfeldig mens jeg tok et forkurs i matte for å komme inn på ingeniørutdanningen. Jeg fikk mailer fra Universitetet i Stavanger og så en invitasjon til et foredrag om Cern. Der fortalte de om det nye TTE-programmet sitt (Technician Training Experience) hvor også teknikere kan få jobb, sier Andersen til Teknisk Ukeblad.

Han begynte med en kontrakt på ett år som så ble forlenget til to år. Han kan søke om enda ett år, men er blitt så inspirert at han vil fullføre utdanningen sin.

– Jeg vil bli maskiningeniør, først ta en bachelor og så en master.

– I Norge?

– Jeg vil søke både i Norge, Tyskland, Sveits, Skottland og England. Etter å ha jobbet sammen med folk fra 20 nasjoner her, har jeg virkelig lyst til å studere i et mer multikulturelt miljø.

– Hva er arbeidsspråket ved Cern?

– På ingeniørnivå går det mye i engelsk, mens det på teknikernivå snakkes mye fransk når jeg skal diskutere arbeidsoppgaver. Jeg har lært meg fransk mens jeg har vært her. Vi får gratis språkkurs.

Andersen jobber i gruppen for kryoteknikk (systemer for nedkjøling). Verdens største partikkelakselerator Large Hadron Collider (LHC) som er 27 km lang og ligger 100 meter under bakken, må nedkjøles til minus 271,3 grader celsius (1,9 grader kelvin) med flytende helium for å komme så nær nullpunktet som mulig.

– Dette er nødvendig for å få magnetene til å akselerere partiklene. Min oppgave er å vedlikeholde den mekaniske delen, sier Andersen.

Ingeniør leder biblioteket

Jens Vigen leder biblioteket på Cern og har til sommeren hele 22 år bak seg på Cern.

Flinke nordmenn: - Vi trenger flere norske ingeniører innen nesten alle våre områder, sier Anna Cook, som leder jakten på nye talenter i HR-avdelingen. Her avbildet nede i Atlas-detektoren.
Flinke nordmenn: - Vi trenger flere norske ingeniører innen nesten alle våre områder, sier Anna Cook, som leder jakten på nye talenter i HR-avdelingen. Her avbildet nede i Atlas-detektoren. Foto: Cern

Vigen er utdannet sivilingeniør med landmåling som spesialitet og vikarierte som universitetsbibliotekar ved NTH på Gløshaugen i 1994 da Cern ønsket seg en ingeniør og bibliotekar i en og samme person.

– Det er en veldig vanlig misforståelse å tro at det bare jobber fysikere her. Vi har i løpet av det siste året fått et par prosessingeniører fra oljeindustrien hit, men vi håper på flere. Vi har behov for veldig mange forskjellige ingeniører, nærmest alle kategorier unntatt kjemiingeniører og bergverksingeniører, sier Vigen til Teknisk Ukeblad.

For å illustrere behovet forteller Vigen at Cern har et eget brannkorps på 57 personer hvor det også kan være behov for ingeniører eller sykepleiere som er spesialister på arbeidsmedisin.

– Jeg leder det som heter Scientific Information Service. Det er et bibliotek, men vi organiserer også publisering av våre resultater. Tidligere publiserte vi i fagtidsskrifter som man måtte abonnere på. Nå legger vi alt åpent ut og publiserer i «open access»-tidsskrifter.

– Hvorfor er det så få nordmenn ved Cern?

– Det er et godt spørsmål. De siste årene kan det skyldes at oljeindustrien har støvsugd markedet for de gode folkene vi trenger. Det kan selvfølgelig også ha sammenheng med språkbarrierer, eller at det familiært ikke er så lett å realisere. Typisk virker det som at studenter har lettere for å komme hit.

– Hvor mange nordmenn kan det være plass til?

– Vi er underrepresentert i forhold til andre land, og vi burde vært 40–50 norske ingeniører her hvis man ser på hva Norge betaler i medlemskontingent.

Norge betaler 2,8 prosent av Cerns budsjett på 9,6 milliarder.

Cern først på nett

Nils Høimyr (48) har hele 25 år bak seg ved Cern. Han kom som diplomstudent i maskinteknikk fra NTH.

– Jeg har tidligere jobbet mye med konstruksjonsverktøy, bl.a. 3D-simuleringsprogrammer for installasjon av detektorer. Med mye av dette kunne jeg like gjerne jobbet i Aker eller Kværner. Men det var veldig artig da vi brukte Tim Berners-Lees oppfinnelse WWW til tekniske dokumenter for første gang i 1992. Senere har jeg jobbet med diverse it-prosjekter, alt fra datasikkerhet til samarbeidsverktøy for distribusjon og nettskyteknologi, sier Høimyr, som har fått to barn, fransk kone og bolig på fransk side av grensen.

Genève er en liten by og en stor del av de ansatte bor i Frankrike og jobber i Sveits. Selve Cern campus ligger på tvers av grensen. Fra kantina ser man både sveitsiske vinranker og fransk landsbygd.

Ifølge Høimyr tror nesten alle at Cern bare er en arbeidsplass for fysikere.
– Det er jo feil. De fleste av fysikerne er bare her i kortere perioder i forbindelse med forskningen sin.

Høimyr karakteriserer det som «trist» at norske myndigheter ikke engasjerte seg sterkere for å bli et datalagringssenter for Cern. Ungarn vant den kontrakten, bl.a. fordi landet kunne tilby langt lavere nettleie enn i Norge.

– I fremtiden tror jeg vi kommer til å spre oss på flere sentre i flere land, sier Høimyr.

Pusher ny teknologi

Anbefales: Både Jens Vigen, som har ledet biblioteket ved Cern i 22 år, og Vetle Nilsen, som avslutter sin tre år lange kontrakt, håper flere norske ingeniører finner veien til Cern.
Anbefales: Både Jens Vigen, som har ledet biblioteket ved Cern i 22 år, og Vetle Nilsen, som avslutter sin tre år lange kontrakt, håper flere norske ingeniører finner veien til Cern. Foto: Sophia Bennett, Cern

Vetle Nilsen (28) har nettopp reist hjem til Norge etter tre år på Cern. Han har gått Entreprenørskolen ved NTNU og jobbet mye med å få Cerns teknologi ut til industrien.

– Vi hadde nylig et norsk prosjekt hvor vi arrangerte en «Screening week» hvor vi fikk besøk fra NTNU for å evaluere Cerns teknologi. Norske Tind Technologies er et eksempel på en bedrift som har sprunget ut fra NTNU og som nå har en sentral rolle i Cerns open source-linje, sier Nilsen til Teknisk Ukeblad.

Nilsen kom til Cern for å skrive masteroppgaven sin. Han fikk en toårskontrakt og forlenget denne med ett år.

– Jeg reiser hjem nå fordi jeg tror det er et riktig tidspunkt å skifte jobb. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal jobbe i Norge eller London.

– Hva er viktigst med Cern?

– Det gir en kjempemulighet for å pushe grenser for ny teknologi. Vi har meget gunstige økonomiske betingelser og nærområdene passer nordmenn. Mange av oss benytter enhver mulighet til å stå på ski eller gå i fjellet. 

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)