Beredskapsplanen består av flere trinn. På trinn en må entreprenøren med vedlikeholdsansvar ut å kontrollere grøfting og stikkrenner og kartlegge situasjonen. I det andre ytterpunktet blir bruer, eller visse vegstrekninger stengt.
Kritikk
– Vegvesenet fikk noe kritikk etter flommen som rammet Nord- og Sør-Trønderlag i 2006, vi har reagert på det og utarbeidet beredskapsplanen, sier Jan-Erik Myhr, sikkerhets og beredskapsansvarlig i Region midt.
Målet er nå at Vegvesenet skal være mer aktive i forkant i stedet for bare å komme for å rydde opp etter en uværssituasjon.
Planene er delvis overtatt av Jernbaneverket, der region nord startet med beredskaparbeid for noen år siden.
Betaling uavklart
Betalingen er fortsatt uavklaret. – Vi har hatt en situasjon i testperioden, da tok vi regningen fra entreprenøren, sier Myhr. – Det kan være vi må få dette inn i drifts- og veldikeholdskontraktene med entreprenørene, sier han.
Myhr forteller at de så langt har konsentrert seg om flom, beredskapsplanene skal etter hvert utvides til å omfatte andre situasjoner som sterk vind eller ras og steinsprang. – Det foregår en kontinuerlig utvikling.
Billedtekst: Slik så det ut etter at flommen hadde herjet i trønderfylkene i fjor. Nå vil Vegvesenet ligge foran været, og stenge bruer i tide. En ny plan er i ferd med å bli implementert.
