NYE LINJER: Statnett ber om 4 milliarder kroner i økt egenkapital for å bygge nye kraftlinjer og eksportkabler. Strømoverskuddet øker, forsyningssikkerheten er blitt viktigere og mer fornybar energi skal knyttes til nettet. (Bilde: Scanpix)

Ber om 4 milliarder

  • Kraft

Det skal bygges en rekke nye kraftlinjer og eksportkabler de neste årene. Nå ber Statnett om ekstra milliarder.

I mars i år søkte den statlige nettutbyggeren om 2,7 milliarder kroner i økt egenkapital. Nå ber de i stedet om at egenkapitalen økes med 4 milliarder kroner.

FORTSETTER: ¿ NORD-LINK og NorGer går siden om side, hånd i hånd, sier kommunikasjonsdirektør i Statnett, Tor Inge Akselsen til Teknisk Ukeblad.
Øker aktivitetenTRENGER MILLIARDER: Statnett ber om 4 milliarder kroner i økt egenkapital. – Vi har kommet så langt med nye nettutviklingsplanen at vi ser at vi har behov for raskere og større investeringer enn vi la til grunn i utgangspunktet, sier Tor-Inge Akselsen. Trond Isaksen/Statnett

Øker aktiviteten

– Den opprinnelige søknaden fra i vinter var basert på nettutviklingsplanen fra 2008, og det bildet vi da hadde av de kommende årene. Det har skjedd en god del etter det som gjør at investeringsaktiviteten vår må skrus opp, sier kommunikasjonsdirektør Tor-Inge Akselsen i Statnett til Teknisk Ukeblad.

Den nye nettutviklingsplanen kommer om noen uker. Den vil vise at det trengs en rekke nye kraftlinjer, at sentralnettet må styrkes og at det trengs kabler til utlandet.

– Vi har kommet så langt med nye nettutviklingsplanen at vi ser at vi har behov for raskere og større investeringer enn vi la til grunn i utgangspunktet, sier Akselsen.

Flere utenlandskabler

Den nye nettutviklingsplanen kommer til å vise at strømoverskuddet i Norge øker, og det blir behov for flere kabler til utlandet. I tillegg mener Statnett at det er behov for flere ben å stå på for å øke forsyningssikkerheten.

– Norges klimapolitikk og EUs fornybardirektiv gir et økt behov for å bygge ut nettet for å få fram fornybar kraft. Kraftbalansen er også endret, vi får et økende overskudd de neste årene, derfor må vi øke kapasiteten også mot utlandet gjennom kabler. Vi får et økt behov for å styrke forsyningssikkerheten, sier Akselsen.

Styrker beredskapen

Statnett har også lært av langvarige feil på en av forbindelsene over Oslofjorden, som knytter det norske og det svenske elnettet sammen. NVE lover dagbøter hvis feilen ikke utbedres innen 16. oktober, og vurderer foretaksbot til Statnett: Les saken her

– Vi drar med oss videre erfaringen med kablene over Oslofjorden. Vi må øke beredskapen og ha mer reserver. Vi må legge om, sier Akselsen.

NVE krever økt beredskap

Han mener erfaringene fra de siste årene viser at feilene som oppstår har større konsekvenser enn tidligere. Statnett tolker NVE slik at myndighetene har endret syn på kravene til beredskap, og at handelskapasiteten raskt må kunne opprettes.

420 kV-linje fra Balsfjord til Hammerfest. Statnett vil bruke tre milliarder kroner på 370 km kraftlinjer på 420 kV mellom Balsfjord i Troms og Hammerfest i Finnmark, og har søkt NVE om konsesjon. Kraftforbruket i området kan tredobles på grunn av Goliat-utbyggingen, økt forbruk på Snøhvit og oppstart av gruvedriften i Sør-Varanger. Linjen går gjennom Balsfjord, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Alta, Kvalsund og Hammerfest kommuner og er ferdig i 2016, ifølge Statnett. En ny ledning fra Balsfjord 160 km sørover til Ofoten skal også bygges for å opprettholde forsyningssikkerheten i nord. Den koster en milliard og er ferdig 2015.
Han mener erfaringene fra de siste årene viser at feilene som oppstår har større konsekvenser enn tidligere. Statnett tolker NVE slik at myndighetene har endret syn på kravene til beredskap, og at handelskapasiteten raskt må kunne opprettes. NY LINJE: Statnett vil bruke tre milliarder kroner på 370 km kraftlinje mellom Balsfjord i Troms og Hammerfest i Finnmark, og har søkt NVE om konsesjon. Kraftforbruket i området kan tredobles på grunn av Goliat-utbyggingen, økt forbruk på Snøhvit og oppstart av gruvedrift i Sør-Varanger. Statnett

Statnett løfter nå beredskapen på anlegg som det kan ta lang tid å reparere etter brudd. Det gjelder alle sjøkablene, samt fjordspenn og transformatorer. På viktige fjordspenn med tre faser vil det komme en fjerde fase som reserve. Det vil også komme flere reservetransformatorer.

Statnett vurderer også reservekabler på enkelte strekninger, og flere eldre kabler skal skiftes ut.

Mer fornybar energi

Sentralnettet må også styrkes for å kunne knytte seg opp mot produksjon av fornybar energi, som småkraftverk og vindkraft. I Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er kapasiteten allerede fullstendig sprengt, og småkraftutbyggerne må vente: Les saken her

Elektrifiseringen koster

Statnett ser også at politikerne ønsker å elektrifisere petroleumssektoren. Oljefeltet Goliat utenfor Hammerfest skal være fullstendig elektrifisert innen 2017, noe som krever nye linjer mellom Balsfjord og Hammerfest og mellom Balsfjord og Ofoten: Les saken her

– Man begynner å se på elektrifisering av petroleumssektoren, som Goliat som skal helektrifiseres i 2017, og delelektrifisering av Snøhvit. Å oppgradere spenningen i sentralnettet er også viktig for å få økt kapasitet uten å bygge nytt nett. Vi må ha ledig kapasitet for å få gjort dette, sier Akselsen.