På bildet ses teknikere som monterer et av USAs mobile destruksjonsanlegg. (Bilde: HANDOUT)

KJEMISKE VÅPEN

Ber Norge ta halvparten av Syrias kjemiske våpen

FN, USA og Russland ber Norge ta imot mellom 300 og 500 tonn saringass og opptil 50 tonn sennepsgass.

Det betyr at Norge blir bedt om å ta imot og destruere rundt halvparten av stridsmidlene i president Bashar al-Assads kjemiske våpenarsenal, melder NRK.

NRK siterer kilder nær FN-diskusjonene om hvordan de kjemiske våpnene kan destrueres, samt et internt FN-notat om saken.

Forpliktet

Utenriksminister Børge Brende (H) sier at Norge har forpliktet seg til å støtte FN-resolusjonen om destruksjon av Syrias kjemiske våpen, men poengterer at det kan gjøres på flere måter enn å gjøre selve jobben, blant annet ved økonomisk støtte.

– Vi har satt ned en ekspertgruppe som i løpet av de kommende dagene skal gå igjennom og vurdere om det er mulig å gjøre dette i Norge, sier Brende til NRK.

Både USAs utenriksminister John Kerry og president Barack Obama skal ha tatt opp spørsmålet da de fredag ringte henholdsvis Brende og statsminister Erna Solberg (H) for å gratulere med utnevnelsen av den nye regjeringen.

Les også: – Verken dyrt eller farlig å destruere Syrias kjemiske våpen i Norge

Amerikanske anlegg

Også de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet, Belgia og Albania er blitt spurt om de kan ta imot syriske kjemiske stridsmidler. Det er altså ikke snakk om kjemiske våpen klare til bruk, men den giftige komponenten i dem.

Det kan bli aktuelt å sende et av USAs mobile destruksjonsanlegg for kjemiske våpen til Norge, hvis vi tar jobben.

Destruksjon av gassen krever svært store mengder vann, som blandes med gassene og en kjemisk reagens. Det fører imidlertid til at vi blir sittende igjen med like store mengder giftig brakkvann som må behandles videre.

Det har tidligere vært reist bekymring rundt ressurser, landarealer og sikkerheten i forbindelse med et slikt oppdrag. Nå blir det imidlertid lettere å ta konkret stilling om Norge har, og er villig til å bruke, det som må til.

Brende kommenterte ikke hvor store kostnader som er knyttet til et slikt oppdrag.

Les også: Enkelt å ødelegge kjemiske våpen

Lettere å vurdere nå

– Jeg mener dette forandrer forutsetningen for å vurdere å ta imot de kjemiske midlene. Nå er spesifiseringen mye bedre. I tillegg vet vi hvilke volum det er snakk om, og da kan vi også anslå med veldig høy presisjon hva kostnadene vil være, sier tidligere våpeninspektør med lang erfaring fra blant annet Irak, Jørn Siljeholm til NRK.

Norge blir spurt fordi de rette forutsetningene – som rikelig mengder vann og en stabil politisk situasjon – er til stede for å kunne gjøre den FN-sanksjonerte jobben. Siljeholm mener utenlandske anlegg og ekspertise vil bli gjort tilgjengelig for Norge.

– Jeg tror at vi med ganske stor grad av sikkerhet kan si at FN, USA og Russland forventer at Norge er i stand til å gjøre dette, og med hjelp av amerikanske mobile anlegg mener de at Norge er i stand til å si ja ut ifra en risiko- og en konsekvensanalyse.

Les også:

Ikke så mye nervegass som mange tror

Her er det nye Kongsberg-missilet for første gang montert på et norsk kampfly

Ubemannet helikopter kan bli et industrieventyr