Nina-forskeren nevner også EUs vannrammedirektiv, som Norge har ratifisert.
– I praksis betyr dette at vi som nasjon har forpliktet oss til å kartlegge, overvåke og ta vare på så mye som mulig av det biologiske mangfoldet i alle naturtyper i Norge. Dette blir overhodet ikke gjort, sier Bongard.
Han viser til NVEs undersøkelser på det biologiske mangfoldet i forbindelse med etablering av småkraftverk.
– Disse er altfor dårlige, noe jeg tidligere har påpekt. Norsk natur bygges ut uten at vi vet konsekvensene.
Et minimum
Bongard viser til at det finnes et stort antall arter i urørte bekker – 100 vårfluer, 40 steinfluer, 45 døgnfluer og 600-700 fjærmyggarter.
– Vi kjenner ikke utbredelsen til de fleste av disse artene, og vi aner ikke hvordan bildet er. Vi aner heller ikke om bekkene som bygges ut i forbindelse med småkraftverk har verneverdi fordi det ikke blir gjort grundige nok analyser, sier Nina-forskeren.
Han mener det må være et minimumskrav å ta prøver minst en gang i måneden gjennom isfri sesong for å kunne påvise arter i vassdragene og er indignert over unnlatenheten til norske miljømyndigheter.
– De viser handlingslammelse. Det er ingen vits i klimatiltak dersom de artene som slås ut av klimaendringene allerede er borte.
Hoderystende
I dag brukes ca. 20 000 kroner til det som skal være en komplett kartlegging av det biologiske mangfoldet i mindre vassdrag. Disse undersøkelsene er bortimot verdiløse, ifølge Bongard.
– Det kreves som sagt en ekspert til fysisk prøvetaking en gang i måneden for hver eneste bekk. Det vil si 7-9 feltdager i tillegg til laboratoriearbeid og rapportskriving. Til sammen blir dette tre ukeverk, noe som utgjør minst 120 000 kroner per bekk, sier forskeren.
Artsdatabank
Sverige har ifølge forskeren en mye mer offensiv holdning. Deres artsdatabank har nærmere 70 ansatte og mange hundre millioner kroner i budsjett.
– Den nystartete norske artsdatabanken får ikke de ressursene de ber om for å kunne følge opp miljøet tilsvarende. Norge svikter framtiden på denne måten, sier Terje Bongard.
Ingen i Miljøverndepartementet vil kommentere kritikken fra Nina-forskeren. Men leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, gir Nina-forskeren medhold.
– Bongard har nok dessverre rett. Jeg tror ikke myndighetene har forstått skadene på det biologiske mangfoldet i forbindelse med utbygging av småkraftverk, sier Haltbrekken.
Han mener det er på høy tid å ta en pause i småkraftutbyggingen, og at behandlingen av de 300 konsesjonssøknadene må settes på vent.
– Dette bør utsettes til de nye retningslinjene for fylkesvise småkraftplaner blir gjeldende fra 2009, sier Lars Haltbrekken.
Grunnløs kritikk
NVE mener kritikken fra Terje Bongard og Lars Haltbrekken er grunnløs.
– Vi mener at de prosessene vi kjører i forbindelse med konsesjonsbehandlinger for småkraftverk, tar godt vare på de lover og regler som Norge er bundet av. Dette gjelder også i forhold til de internasjonale konvensjonene vi har forpliktet oss til. Mer kan jeg ikke si om saken, sier avdelingsdirektør i NVE, Bjørn Wold.
