Direktør for Arbeidsliv i KS, Per Kristian Sundnes, mener frontfagsmodellen blir vanskeligere å forsvare. (Bilde: KS)

Ber industrien feie for egen dør

– I fjor sa partene at rammen for lønnsoppgjøret ble 3 prosent. Nå ser vi at den ender på 3,5 prosent for industriarbeidere og 4 prosent hvis vi tar med funksjonærene. Det er vanskelig å ta utgangspunkt i en ramme når alle vet at lønnsveksten sannsynligvis blir en helt annen, sier Per Kristian Sundnes, direktør for arbeidsliv i kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS til NTB.

Han vil ikke frontfagsmodellen til livs, men mener partene i større grad bør forsikre seg om at enigheten fra forhandlingene i industrien følges opp i praksis.

– Hvis frontfagsmodellen år for år svekker sin troverdighet, blir det vanskeligere å forsvare den, sier Sundnes og legger til at kommunesektoren så å si alltid ender opp med omtrent den samme rammen som forhandlingsresultatet la opp til.

Les også:

– Bør feie for egen dør

Utspillet fra KS-toppen vinner gehør hos forhandlingsmotparten i Unio. Forbundsleder Anders Folkestad mener industriens folk ikke er i posisjon til å kritisere nivået eller lønnsutviklingen i offentlig sektor.

– Norsk Industri må feie for egen dør og ikke kritisere offentlig sektor dersom de er bekymret for industriens konkurransekraft. Mens industrien lander på 4 prosent, var lønnsveksten i offentlig sektor mellom 3,5 og 3,75 prosent, sier Folkestad i en kommentar til den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.

I rapporten går det fram at statsansatte hadde en lønnsvekst på 4,5 prosent i fjor, men om lag 0,6 prosentpoeng av dette skyldes lønnspakken til ansatte i politi- og lensmannsetaten. I tillegg anslås det at en ny beregningsmetode kan ha bidratt med inntil 0,5 prosentpoeng.

– TBU-tallene viser at frontfaget verken er eller kan være fasit for resten av arbeidslivet i årets mellomoppgjør, sier Folkestad.

Les også:

– Vanskelig

Direktør for arbeidsliv i Norsk Industri, Tore Sellæg, mener den lave arbeidsledigheten er grunnen til at lønnsveksten i konkurranseutsatt næringsliv ble større enn forutsatt.

– Det er et stort press på arbeidsmarkedet, noe som fører til økt etterspørsel etter bestemte grupper av arbeidstakere. Det kan langt på vei ha bidratt til å trekke opp lønnsveksten, sier han til NTB.

Han mener lønnsutviklingen gir grunn til bekymring.

– Det er ingen tvil om at dette gjør konkurransesituasjonen vanskelig. I og med at vi konkurrerer med utenlandske aktører, kan vi ikke sende regningen til norske forbrukere som tilfellet er i andre bransjer, sier han.

Av mandagens rapport fra Teknisk beregningsutvalg går det fram at timelønna økte med 6,9 prosent i fjor – hovedsakelig på grunn av en sterk kronekurs. Lønnsgjennomsnittet ligger om lag 50 prosent høyere enn hos handelspartnerne.

– Denne utviklingen understøtter et moderat lønnsoppgjør. Årets lønnstillegg i bedrifter i konkurranseutsatte næringer må derfor skje med basis i hva den enkelte bedrift har økonomisk evne til å gi, sier Svein Oppegaard, NHOs direktør for arbeidslivspolitikk.