KRAFT

Belysningsstudien: – Slitsomt med helautomatisk belysning

- SLITSOMT: Bioingeniør Anne Skjoldborg i Blodbanken synes det er slitsomt at lyset av og til skrur seg av selv om hun er tilstede og jobber. Da ser hun ikke om det er luftbobler i denne pipetten.
- SLITSOMT: Bioingeniør Anne Skjoldborg i Blodbanken synes det er slitsomt at lyset av og til skrur seg av selv om hun er tilstede og jobber. Da ser hun ikke om det er luftbobler i denne pipetten. Bilde: Jannicke Nilsen
Jannicke Nilsen
1. juni 2010 - 13:02

– Av og til klarer jeg ikke se om det er luftbobler i pipetten. Det er helt avgjørende å ikke ha bobler i løsningen for at resultatet av prøvene skal bli korrekt.

Bioingeniør Anne Skjoldborg viser fram pipetten hun bruker når hun skal analysere prøver i Blodbankens virksomhet. Selv om det ikke skal skje, skrur lyset seg ofte av mens hun jobber, fordi hun ofte sitter stille i lengre perioder av gangen.

Belysning: – En grovt undervurdert stressfaktor



Helautomatisk AV OG PÅ: Lysene skrur seg av og på etter hvor de laboratorieansatte befinner seg i lokalene.
Helautomatisk AV OG PÅ: Lysene skrur seg av og på etter hvor de laboratorieansatte befinner seg i lokalene.

Helautomatisk

I femte etasje i Laboratorieblokka på Oslo Universitetssykehus, Ullevål, er de ansatte i Blodbanken blant dem som har fått et splitter ny belysning. I tillegg er belysningen i akkurat denne etasjen kontrollert av et helautomatisk styringssystem. Det betyr at lyset i hele etasjen slår seg av og på i forhold til hvor de ansatte oppholder seg.

Prosjektleder Morten Berg i Fagerhult belysning anbefaler helautomatiske styringssystemer, fordi det gir ytterligere energibesparelse på toppen av moderne og mer effektiv belysning. Berg mener belysningsrapporten (se forrige side, red. anm) viser at det ikke er grunnlag for å frykte at helautomatiske belysningssystemer stresser ansatte.

Det er ikke bioingeniører Teknisk Ukeblad har snakket med enige i.

– Vi har fått en rekke tilpasninger, men vi skulle gjerne hatt flere. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan ha lyset på hele tiden mellom klokken 08.00 og 15.30, i hvert fall på vinterstid. Det er da kjernevirksomheten vår pågår, sier Skjoldborg.

HIGH TECH: Flere av de ansatte i femte etasje i Laboratorieblokka er med i belysningsstudien i regi av Fagerhult belysning AS. De har fått den mest avanserte belysningen i hele blokka.
HIGH TECH: Flere av de ansatte i femte etasje i Laboratorieblokka er med i belysningsstudien i regi av Fagerhult belysning AS. De har fått den mest avanserte belysningen i hele blokka. Jannicke Nilsen

Migrene

Bioingeniør Wenche Irene Sjølie er plaget av migrene, og opplever at det automatiske systemet har forverret plagene, i hvert fall på vinterstid. Den mørke årstiden forsterker variasjonen i lysstyrken inne i lokalene, når lampene over de ulike arbeidsplassene skrur seg av og på. Forskjeller i lysstyrken inne i et rom, gjør at øyet jobber ekstra med å identifisere hvor lyskildene kommer fra.

– Jeg har litt problemer med synet fra før, og når vintermørket kommer merker jeg at det har en effekt på migrenen min. Jeg kan jo ikke bevise at det skyldes belysningen, men jeg merker at det er plagsomt når lyset skrur seg av og på hele tiden, sier Sjølie.

Bioingeniørene er imidlertid ikke bare negative til helautomatisk styringssystem. Det kan også oppleves som tryggere.

– Når vi sitter og jobber alene her på kveldstid, er det godt å vite at ingen kan snike seg inn i lokalene uten at vi merker det. Lyset går jo automatisk på, sier Skjoldborg.

Begge bioingeniørene synes det er vanskelig å si om ny belysning har hatt effekt på andre helsemessige forhold.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.