KRAFT

Belysning: – En grovt undervurdert stressfaktor

Jannicke Nilsen
1. juni 2010 - 07:47
Vis mer

Tre grupper, tre typer belysning i tre ulike etasjer.

110 ansatte i Laboratoriebygget ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål, var med på det som etter hvert ble en fireårig studie som tok for seg energieffektive belysningsløsninger og effekten de hadde på ansattes opplevelse av helse og trivsel på arbeidsplassen.



Halverte energibruk

2000 gamle, PCB-holdige armaturer ble erstattet med nye, moderne og såkalt flimmerfrie lysarmaturer.

Den installerte effekten i det 30 000 kvm store og 30 år gamle bygget ble nær halvert, fra cirka 200 kW til 100 kW, samtidig som lysstyrken ble beholdt.

– Vi hadde akkurat fullført en utskiftning av belysning i Midtblokka på Ullevål, hvor vi klarte å verifisere 70 prosent energireduksjon bare ved å skifte ut lamper med samme lysstyrke. Så ble vi tipset om Laboratorieblokka, som er ganske spesiell, og hadde akkurat like stort behov for å skifte ut gamle PCB-holdige armaturer, sier prosjektleder for studien, Morten Olav Berg hos Fagerhult Belysning AS.



Vage forskjeller

De tre gruppene som ble testet besto av en kontrollgruppe, en gruppe som fikk skiftet ut gamle lysarmaturer med ny og moderne belysning i sin etasje, samt en gruppe som fikk både ny belysning og et helautomatisk styringssystem. Studien ble inndelt i en energidel og en psykisk helsedel.

Det ble raskt klart at det var vanskelig å konkludere med avgjørende helserelaterte forskjeller mellom gruppen som ikke fikk endret arbeidsbelysningen og de to andre gruppene. Ett unntak var muskel- og skjelettplager.



Mindre "vondter"

– Den subjektive opplevelsen de ansatte har når det kommer til blant annet hodepine, muskel- og skjelettsmerter og såkalte "vanlige vondter" har gitt signifikante utslag gjennom hele perioden. De gruppene som har fått ny belysning oppgir reduserte plager, både når det kommer til hyppigheten og graden av plagene, sier førsteamanuensis og psykolog Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– Den subjektive opplevelsen de ansatte har når det kommer til blant annet hodepine, muskel- og skjelettsmerter og såkalte UiO

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Hvorfor har belysning noe å si for slike "vondter"?

– Det kan være flere årsaker. Det kan være at man jobber og sitter mer avslappet fordi man har fått bedre lys. Vi vet at det er tett sammenheng mellom syn og plager i spesielt nakke- og skuldermuskulaturen. Det kan være at synssystemet sliter mindre, slik at man ikke belaster muskulaturen så mye som man ellers ville gjort.

Funnene våre her er i overensstemmelse med internasjonale funn som peker i samme retning, sier Fostervold.



Overser årsaken

Psykologen, som har jobbet med arbeids- og organisasjonspsykologi i flere sammenhenger, mener belysning er en grovt undervurdert faktor i arbeidslivet. Årsaken mener han er at folk har vanskelig for å koble dårlig belysning til de plagene man har.

– Plagene akkumulerer over tid. Når du blir syk ett år etter at du begynte å jobbe i et kontorlokale med dårlig belysning, kobler du plagene til noe annet. Lys er også knyttet til oppgaven du gjør. Er det nok lys til å utføre oppgaven, oppleves det som greit. Å tenke seg at man kan gjøre jobben bitte litt bedre med en annen type lys, er ikke direkte lett å se, sier Fostervold.



Stresser ikke

Folk flest mener energieffektivisering er viktig, men mange skal ifølge Berg kvie seg mot å installere helautomatiske belysningssystemer, som selv skrur av og på lyset. En av årsakene er at arbeidsgivere frykter at mangelfull kontroll over belysningen kan virke stressende på ansatte.

Berg hos Fagerhult mener studien motbeviser denne oppfatningen.

– Det var ingen forskjell i opplevelsene hos de to gruppene som fikk ny belysning, selv om den ene gruppen jobbet i en etasje med helautomatisk belysningsystem. Det er et viktig funn, for da kan vi konkludere med at det ikke finnes psykologiske grunner til å ikke installere helautomatiske belysningssystemer, sier Berg.



Sparer mer med automatikk

Studien konkluderer med ytterligere 20-25 prosent energibesparelse i etasjen hvor det automatiske styringssystemet ble installert.

– Helautomatiske styringssystemer kan generelt gi 20-50 prosents bedre energieffekt, enn om man ikke har det, selvsagt avhengig av bruksmønster og byggtype, sier Berg.



Så ikke på sykefravær

Studien har ikke sett på hvorvidt det reelle sykefraværet har gått ned som følge av nye belysningssystemer. Fagerhult og Lyskultur jobber nå med å finne et nytt, egnet bygg for å gjøre en ny studie hvor de vil inkludere dette.

Fostervold mener imidlertid sykefravær har for mange ulike årsaker, til at det går an å finne ut om ny belysning i seg selv reduserer fraværet.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.