(Bilde: Tommy Rudihagen)
(Bilde: Tommy Rudihagen)
(Bilde: Tommy Rudihagen)
Nord Pools Torger Lien mener kraftmarkedet har svakheter det er mulig å gjøre noe med. (Bilde: Tommy Rudihagen)
(Bilde: Tommy Rudihagen)
(Bilde: Tommy Rudihagen)

Bekymret for kraftmarkedet

  • energi

Nord Pool

  • Etablert i 1993.
  • Den norske og senere nordiske kraftbørsen er ansett som et av verdens mest velutviklede markeder for handel med kraft.
  • Med økte kraftpriser er det likevel stilt spørsmål ved om markedet fungerer godt nok.

Det er vel litt spesielt når den som drifter markedsplassen setter spørsmålstegn ved markedets funksjon?

– Som leder for børsen må det være tillatt å påpeke forbedringer i markedsforutsetningene, uten å bli tatt til inntekt for at markedet i seg selv ikke fungerer. Det finnes ingen bra alternativer til å fordele et begrenset gode som kraft på en effektiv måte. Men skal børsen oppleves til å stole på, må børsens leder også stå redelig fram med det vi mener ikke fungerer godt nok og framlegge muligheter til forbedringer. Når vi har valgt å bruke markedsprinsippene til å styre tilbud og etterspørsel etter kraft, må man ta den fulle konsekvensen av det.

Hva er feil?

– Et av hovedprinsippene i et velfungerende marked er fri etableringsrett. Det har vi ikke. Miljøhensyn og andre politiske vedtak har tvert om gjort det tilnærmet umulig å etablere ny kraftproduksjon.

Men kraftprisene har vel ofte vært for lave til at ny produksjon er lønnsom?

– Det er et mye benyttet argument fra politisk side. Men ser vi på listen over forslag til prosjekter som er fremmet de siste ti åra, har det ikke vært noe å si på investeringslysten. Et annet aspekt kan være at de samme som i dag har mye produksjon, også sitter med de nye prosjektene. De vil da gjøre de økonomiske betraktningene ut fra sin totale produksjonsportefølje, ikke ut fra det nye prosjektet alene. Da blir totaløkonomien ofte annerledes. En aktør uten produksjonsportefølje fra før vil se annerledes på det, og i noen situasjoner være mer tilbøyelig til å investere. Jeg tror derfor vi bør få nye aktører inn på produksjonssiden.

Du var inne på miljøhensyn. Hva synes du er problemet?

– Et viktig miljøpolitisk tiltak synes å være å ikke bygge ut ny kraftproduksjon. Når konsekvensen av det er vi i stedet importerer kjerne- og kullkraft fra Russland, Polen og Tyskland, er dette betydelig mindre miljøvennlig enn et moderne gasskraftverk i Norge, selv uten CO 2 fjerning. En annen sak er verneplanene, som stammer fra 70 og 80-tallet. De var sikkert også riktige i datidens situasjon, hvor CO 2 fortsatt ble ansett som et ikke-problem. Men er de det fortsatt? Jeg vet jeg får miljøvernere på nakken når jeg sier det, men også ny vannkraft og verneplanene bør vurderes opp mot alternativenes miljøkonsekvenser. Vannkraft handler tross alt kun om fysiske bygg, som kan rives og bringes tilbake til sin opprinnelige form igjen om en skulle ønske det en gang i framtiden. Om klimaendringene har mer langsiktige og ukjente konsekvenser bør en vel se verneplanene i dette lyset.

Du har også vært inne på manglende konkurranse. Er det aktører i det nordiske markedet som kan styre prisene?

– I prinsippet er konkurransen god. Ingen aktør har mer enn 20 % av produksjonskapasiteten, og de fem største har til sammen under 50 % av kapasiteten. Men markedet deles oftere og oftere i prisområder, fordi både produksjons- og overføringssystemet blir mer presset. Dette fører til at enkeltaktører i perioder er i en markedsmaktsituasjon innenfor enkelte prisområder. Til nå har de nordiske aktørene vært svært ansvarlige, og vi har ikke påvist utnyttelse av en slik markedsmakt. Situasjonen er likevel utilfredsstillende når utviklingen ikke går riktig veg.

Du nevnte også i et foredrag under EBL sin vinterkonferanse at du nå finner det vanskeligere enn tidligere å forklare hvorfor prisene blir som de blir. Hva mener du med det?

– Som markedsplass mener jeg at vi bør kunne forklare markedet hvorfor prisene over tid beveger seg som de gjør. Blant annet bør det være en sammenheng mellom prisnivå og hvilken type kraft som fases inn i markedet. Jeg synes vi nå i blant opplever at produksjon ikke fases inn selv om prisene, ut fra våre beregninger, tilsier at den burde det. Jeg vet ikke hvorfor – det kan være gode grunner til det, og CO 2 kvotene har gjort dette mer uoversiktlig - men vi ser det skjer.

Men ville kraftprisene vært betydelig annerledes om de svakhetene du påpeker ikke hadde vært der? Er ikke prisene i Norden, på grunn av overføringskablene mot Europa, mest bestemt av det europeiske markedet?

– Det er delvis riktig. Men gjør vi ikke noe med situasjonen i Norden, kan vi risikere at kraftprisene framover blir på europeisk nivå pluss transportkostnadene opp til Norge. Eller at krafttilgangen skal bestemmes av hva Putin, Merkel eller andre statsledere utenfor våre grenser skulle finne på. Jeg tror ikke Norge, som tjener svært gode penger på eksport av olje og gass, vil oppleve stor medfølelse fra andre land, om vi i mangel på egen kraft må betale dyrt for import fra landene rundt oss.