Bedre vern mot smitte

Norske isolater for smittevern holder ikke mål.

Ifølge Statens Helsetilsyn tilfredsstiller ingen av landets sykehus anbefalingene til rom spesielt tilrettelagt for smittebærende pasienter.

Dette til tross for at antall mennesker som kommer til landet fra smittefarlige områder øker.

I 1997 beregnet Helsetilsynet at det var behov for 518 isolater, I tillegg burde 10% av somatiske senger være isolater. Dermed skulle det bygges 624 kontaktsmitteisolater og 424 nye luftsmitteisolater. Flere sykehus vurderer i disse dager isolatbehovet i egen region.

- Men i dag finnes det ikke offisielle, nasjonale tall over behov for isolater, sier overlege Bjørn Iversen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Selv nye isolater behøver ikke å være sikre nok. Få år etter at Rikshospitalet sto ferdig, bygges isolater om.

Lys idé

Et isolat er en bygningsteknisk utfordring. Det må ikke bli påvirket av at bygningene rører på seg. Alle hus lever. Vibrasjoner og bevegelser kan føre til lekkasjer rundt kanaler, kabelbroer, rør og ved gulv og vegger.

- Et isolat må bygges som et frittstående rom inne i rommet, sier innemiljøspesialist Gaute Flatheim.

Sammen med Arne Olsen i firmaet Bon Aer A/S klekket han i 2000 ut en idé om sikre luftsmitteisolater. I dag bygges fem slike i et samarbeid mellom ABB Building Systems og Bon Aer. Tre skal til Plankemyra Sykehjem i Arendal og to til Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo.

I Arendal støpes isolatene, med heisen som en del av isolatet. Ved Lovisenberg settes isolatene opp av prefabrikerte elementer.

-Vi har ikke oppfunnet noe revolusjonerende som kan patentsøkes! Vi setter sammen kjente komponenter etter nye prinsipper. Siden byggebransjen ikke har forstått dette med luftbevegelsesretning og tetthetskrav, er ikke fordringene til sikre isolater løst tidligere, sier Flatheim.

- Nå er alle problemer løst. Vi kan starte en fabrikk som produserer skreddersydde isolater. Gjerne i Stavanger-regionen, hevder han. Isolatene bygges i tre, stål eller aluminium. De leveres i komponenter som sammenføyes slik at de skal holder absolutt tett over tid.

Etter at Flatheim og Olsen i 2000 hadde fått visjonen om sikre luftsmitteisolater, la Gaute Flatheim frem tankene for ABB Building Systems AS der Tryggve Eide er regiondirektør i Stavanger. En dyr og grundig søknad om EU-midler ble avvist.

Men ABB var overbevist om at dette konseptet var så unikt og godt at det skulle utvikles videre. Millionbeløp er lagt ned i utviklingskostnader, det meste fra ABB.

Luftkontroll

- Det er en tabbe at bransjen i alle år bare har snakket om over- og undertrykk i isolater. Nå snakker vi om luftbevegelsesretning. Vi må ha kontroll med hvordan luften går. Kjølvannsstrømmene etter personer i isolatet er langt større enn kreftene vi oppnår ved ventilasjonstiltak, påpeker Flatheim.

For å kontrollere dette utviklet sivilingeniør Odd Drage ved ABB en sluse og et spesielt ventilasjonssystem. Når en dør går opp, settes det i gang en sterk luftskifting inne i luftslusen for å hindre at forurensninger blir med ut fra isolatet via slusen til resten av sykehuset..

Arbeidet i Norge er bare begynnelsen. ABB vil eksportere isolater i seksjoner eller ferdige elementer. Men gruppen har ligget lavt i terrenget inntil de hadde et ferdig demonstrasjonsanlegg. 5. juli er isolatene på Lovisenberg klar. Deretter skal de testes og verifiseres av Sintef.

Nye trusler

Med Sars inne i bildet må ikke bare sykehus, men også alle flyplasser med internasjonal trafikk ha et beredskapsområde med isolat. Det samme gjelder Forsvaret.

- Det vil også komme isolat i fly. Det krever at ventilasjonen må legges om. I dag foregår den med rundt 90 % omluft. Men syke kan nå fraktes i transportable isolat inne i spesielle transportfly som Hercules. Hadde vi hatt noen transportable isolater i dag ville de rimeligvis gått direkte til Kina, sier Flatheim.

Samarbeid på tvers

Ekspertene som utviklet de nye isolatene organiserte seg i arbeidsgruppen FALS (Forebygging av luftbårne sykehusinfeksjoner). Der deltok teknisk og hygienisk ekspertise fra sykehus, inneklima, bygg og tekniske fag. Sintef deltok fra forskningssiden.

I retningslinjene fra Helsedirektoratet er det fire klasser. FALS bygger for klasse tre og fire, de to høyeste klassene for luftsmitteisolater.

Isolatene skal ha forgang med sluse, eget bad og dekontaminator. Spesialventilasjon og tett konstruksjon skal hindre smittespredning. Isolatene har lavere trykk enn omgivelsene. Tekniske installasjoner som varme, kjøling, sanitæranlegg, elanlegg og belysning må ses i sammenheng. Luften ut må renses. De nye isolatene filtrerer med hepafilter. Brukte filtre er spesialavfall!

Materialvalget er viktig. Flatene må være glatte og lette å holde rene. Krav til renhold er strengt. Rommene er større enn vanlig fordi det kan bli nødvendig med langtidsopphold.

Isolatene skal bygges inn i eksisterende bygg, og gruppen benytter en 3D-modell for enkelt å kunne tilpasse isolatene til ulike rom.