(Bilde: E-CO)

Bedre miljø med mer vannkraft

  • Kraft

Åtte vannkraftprosjekter trekkes frem i en rapport Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har utarbeidet for blant annet Olje- og energidepartementet og Energibedriftenes landsforening (EBL).

– Vi ville se om det var mulig å få til mer fornybar energi fra vannkraft samtidig som vi tar vare på vassdragsmiljøet, sier prosjektleder Haakon Thaulow i NIVA.

Mer laks og mer kraft

Han tror det er mulig å forene ny fornybar energi med natur- og verneinteresser.

– Det er et spenningsfelt innen miljøvernet mellom vannkraften som fornybar energikilde og hensynet til vassdragsmiljøet. Vår nære historie med sterke konflikter gjør at vannkraften blir stemoderlig behandlet i arbeidet med å få frem mer fornybar energi, sier han.

Ett eksempel på et vinn-vinn prosjekt er Surnautbyggingen i Møre og Romsdal. Trollheim kraftverk ble satt i drift i 1968, og har gitt kraftig redusert vannføring i flere vassdrag, blant annet 35 kilometer med lakseelv.

Installering av ett nytt aggregat kan gi en kraftgevinst på 70 GWh. Dette kan bidra til å hindre kraftige fall i vannføringen hvis dagens ene aggregat faller ut.

Stafettpinne

To av prosjektene er særlig politisk kontroversielle, fordi de forutsetter inngrep i vernede vassdrag i Aura og Aurland.

I Aurland kan tilføring av nytt flomvann fra det vernede Flåmsvassdraget redusere negative miljøvirkninger i det hardt regulerte Aurlandsvassdraget.

– Verneplanen tar utgangspunkt i at verneinteressene blir ivaretatt ved at det ikke tillates vannkraftutbygging. Men i mange tilfeller kan inngrep og verneinteressene kombineres. Dette bør vi se nærmere på, særlig i de eldste verneplanene fra 1970-tallet, sier prosjektlederen.

Statkraft

Tre av prosjektene er Statkraft-eide vannkraftverk.

– Vi jobber videre med Aura, men vi forholder oss til det som står i verneplanen og kommer ikke til å jobbe med utvidelser i vernede vassdrag. Surna er et nasjonalt laksevassdrag og vi har jobbet med det i flere år for å se på hvordan vi kan bedre forholdene. Der er vi åpne for flere løsninger. I Kjennsvatn har vi fått konsesjon, og jobber videre med prosjektet, kommenterer Vilde Eriksen, leder for seksjon for miljø og konsesjoner i Statkraft.

Les også: – Energiens indrefilet