TALL: Lønnsforskjellene er store. (Bilde: colourbox.com)
BEDRE: Leif Eskedal spår bedring for enkelte sektorer. (Bilde: Nito)
VURDERING: Er det snakk om skjønn? Det spør forsker Per Olaf Aamodt om. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

– Bedømmes studentene ulikt?

  • Karriere

Lønnsnivå i ulike bransjer

  • Utvinning av råolje og naturgass: 119
  • Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning: 108
  • Produksjon av industrielle prosesstyringsanlegg: 106
  • Annen bygge- og anleggsvirksomhet: 106
  • Agentur- og engroshandel (ikke motorvogner): 104
  • Produksjon av elektriske fordelings- og kontrolltavler/-paneler: 103
  • Telekommunikasjon: 103
  • Databehandling: 103
  • Produksjon av ikke-jernholdige metaller: 102
  • Bygginstallasjon: 102
  • Konsulentvirksomhet tilknyttet system- og programvare: 102
  • Produksjon av kjemiske råvarer: 101
  • Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet: 101
  • Produksjon av papirmasse, papir og papp: 101
  • Bygging og reparasjon av skip og båter: 100
  • Produksjon av metallkonstruksjoner: 99
  • Produksjon av plastprodukter: 99
  • Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater: 98
  • Produksjon av våpen og ammunisjon: 97
  • Forsknings- og utviklingsarbeid: 96
  • Produksjon og distribusjon av elektrisitet: 95
  • Forsknings- og utviklingsarbeid innen naturvitenskap og teknikk: 94
  • Helsetjenester: 83

Teknisk Ukeblad omtalte nylig at strykprosenten ved høyskolene nå stiger - etter å ha falt i en årrekke.

LES OGSÅ: Gir for gode karakterer

Tyngde

Men statistikkene viser også at strykprosenten varierer voldsomt fra høyskole til høyskole. Den er Ingeniørstudenter stryker ofte ved teknologitunge høyskoler, altså skoler med mange studier innen realfag og teknologi.

Aamodt, som er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), peker på andre mulige årsaker. Bedre kvalitet på høyskolene eller reduserte krav til dem er en sentral dualitet, ifølge forskeren. Ulike eksamensformer er en annen årsak han trekker fram.

En tredje faktor kan være at bedømmingen av studentene ikke er lik.

LES OGSÅ: Lanserer "pugge-app"

Skjønn

– Selv om man bestreber seg på å ha en felles karakterskala og mer kriteriebasert vurdering, er det ikke gitt at bedømmelsesstandardene er like. Det er et åpent spørsmål om en og samme prestasjon fra en student ville bli bedømt likt fra lærested til lærested, sier Aamodt, som understreker at dette er en problemstilling og et spørsmål, ikke en påstand fra hans side.

Han antyder at medstudentenes prestasjoner kan påvirke bedømmingen.

– Det henger sammen med at sensorene sannsynligvis fortsatt til en viss grad bedømmer en student i forhold til de andre studentene i kullet og på tidligere kull. Hva som er god nok kvalitet, er i de fleste tilfeller skjønnsmessig, sier Aamodt.

LES OGSÅ: Ber skolene skjerpe seg