Danske Danwatch har sporet leverandørleddene fra batteriet inni mobiltelefonen du kanskje holder i hånda, til hit: Kobber- og koboltgruvene i det sydlige Kongo. (Bilde: Danwatch)
Danske Danwatch har sporet leverandørleddene fra batteriet inni mobiltelefonen du kanskje holder i hånda, til hit: Kobber- og koboltgruvene i det sydlige Kongo. (Bilde: Danwatch)
Danske Danwatch har sporet leverandørleddene fra batteriet inni mobiltelefonen du kanskje holder i hånda, til hit: Kobber- og koboltgruvene i det sydlige Kongo. (Bilde: Danwatch)

Barneslaver lager mobilbatteriet ditt

  • IT

Deltakende organisasjoner

Danwatch-rapporten gjør sine konklusjoner ut fra egne undersøkelser, men også basert på rapporter fra FNs sikkerhetsråd, europeiske Make IT Fair-prosjekter samt en rekke grasrotorganisasjoner:

Disse har bidratt:

Global Witness

Rights & Democracy

NiZA

Rights & Accountability in Development

SOMO

Amnesty International

International Peace Information Service

Swedwatch

Avsløringene kommer fram i en rapport utarbeidet av danske Danwatch, som på samme måte som Norwatch i Norge overvåker vestlige selskapers sosiale profil når de etablerer seg i sør.

Les hele rapporten her.

I de fleste telefoner

De kinesiske batteriene det er snakk om, finner ofte veien inn i mobiltelefonene til Nokia, Motorola, Samsung og LG Electronics, som sammen med SonyEricsson selger åtte av ti mobiltelefoner i verden, melder danske Ingeniøren .

Mobilprodusentene hevder at de er samfunnsansvarlige, og at de har etiske retningslinjer for sine leverandører.

I likhet med Telenor-opprullingen i Bangladesh, ligger problemet i at selskapenes etiske og HMS-relaterte retningslinjer kun strekker seg ett ledd nedover i leverandørkjeden, konkluderer rapporten.

Kongo

Ifølge rapporten arbeider tusenvis av barn i gruver for å framstille metallene som kreves til batteriproduksjonen.

Særlig gjelder dette Katanga-provinsen sør i Kongo. Her finnes noen av verdens største reserver av blant annet kobolt og kobber.

Tvinges i gruvene

Selv om det knapt gir mat på bordet, tvinger den utstrakte fattigdommen folk til å arbeide for luselønn og uten elementært sikkerhetsutstyr i gruvene.

Gruvedriften fordriver i tillegg hele bosettinger, og hele samfunn er tvangsflyttet uten kompensasjon. Protester slås ned på med vold. Gruvene har også sperret tilgangen til vann og andre naturressurser for menneskene i området.

Toet sine hender

Allerede i 2001 dokumenterte et ekspertpanel i FN forholdene i Kongos gruveindustri, blant annet i koltan-utvinningen.

I tiden etterpå har internasjonale organisasjoner forsøkt å få selskaper som Nokia, Motorola, Samsung, LG Electronics og Sony Ericsson til å garantere at metallene i deres produkter utvinnes under bæredyktige forhold, ifølge Danwatch.

Selskapene har hittil argumentert med at det er vanskelig, om ikke umulig, å vite hvor metallene i telefonene kommer fra.

- Ingen unnskyldning

Organisasjonen har sendt ut et spørreskjema til Nokia, SonyEricsson, Samsung, Motorola og LG, hvor selskapene blir bedt om å oppgi hvem som leverer deres batterier.

Også her forklarer mobilprodusentene at de ikke kan forhindre eller kontrollere om deres underleverandører kjøper kongolesiske metaller.

Ikke bra nok

Det holder ikke, mener generalsekretær Henrik Stubkjær i Folkekirkens Nødhjelp, som bestilte rapporten fra Danwatch.

– Rapporten viser at det er fullt mulig å kartlegge leverandørkjeden fra gruveproduksjonen i Kongo til ferdige mobiltelefoner i Danmark. Hvis en organisasjon som Danwatch kan gjøre det, må mobilprodusentene også kunne gjøre det. De har tross alt direkte tilgang til sine leverandører, sier Stubkjær.

Krig og korrupsjon

Verdensbanken presset i sin tid på for å få solgt det kongolesiske gruveselskapet Gécamines' konsesjoner til private for å få fart i gruveindustrien i landet.

De påfølgende salgsforhandlingene var dessverre preget av dyptgripende korrupsjon, blant såvel høytstående embetsmenn som politikere, heter det i rapporten. Bedre ble det ikke av at kontraktene gjerne ble inngått under den blodige krigen der åtte afrikanske nasjoner, med Kongo i sentrum, deltok.

Krigen i seg seg selv krevde tre millioner menneskeliv. Kontraktene er i tillegg ytterst gunstige for gruveselskapene på bekostning av folket, i visse tilfeller med opptil 30 års skattefritak.