Barentshavet vil stå for stadig mer av norsk olje- og gassproduksjon i årene fremover. (Bilde: Lina Merit Jacobsen)

BARENTSHAVET

Barentshavet og Norskehavet Nord blir større enn Nordsjøen før 2040

Eksperter ser for seg åtte feltsentre i nord.

Ny ressursrapport

Den ferske rapporten med tittelen «petro foresight» er utarbeidet av Rystad Energy på oppdrag av interesseorganisasjonen Petro Arctic, Kunnskapsparken Nord, Pro Barents og Innovasjon Norge.

Analysene er basert på hva de mener er mest sannsynlig med hensyn til kjente og uoppdagede ressurser, kostnader og prioriteringer slik det har kommet til utrykk gjennom tidligere utbygginger på norsk sokkel.

Analyseselskapet Rystad Energy la i dag frem en ny ressursrapport for Norskehavet Nord og Barentshavet.

Før 2040 mener de at Norge vil hente opp mer olje fra Barentshavet og Norskehavet Nord enn fra Nordsjøen.

Barentshavet og Norskehavet vil på sikt gi mer olje og gass enn Nordsjøen, både fordi produksjonen i Nordsjøen går ned og fordi mer olje og gass blir funnet og produsert i Nord-Norge.

Rapporten ble presentert på Nordområdekonferansen i Stavanger i dag.

Les også: Her skal det tas ut 42.000 liter olje i minuttet

Åtte feltsentre

– Vi vil se et helt annet bilde av Nord-Norge innen 2030, sier Kjell Giæver, direktør i Petroarctic.

Rystad har utarbeidet tre scenarier for hva som vil skje i Nord-Norge innen 2030.

Åtte nye feltsentre er hva analytikerne ser for seg, dersom basisscenariet deres slår til.

Hovedscenarioet til Rystad viser blant annet en feltutbygging i det nordøstlige Norskehavet med ilandføring av olje til Lofoten og at Snøhvit Tog II blir bygget.

Rystad mener imidlertid at det ikke er tilstrekkelige ressurser til et 1100 kilometer lang gassrørledning ned til Norskehavet.

Tviler på Castberg-ilandføring

De ser heller ikke for seg ilandføring av oljen fra Johan Castberg.

– Sammenliknet med i fjor er Johan Castberg-caset svekket på grunn av skatteendringen, sier Jarand Rystad i Rystad Energy.

De forventer også et nytt feltsenter i Barentshavet sørøst.

Totalt ventes det seks nye utbygginger i tillegg til de som allerede er påbegynt, Goliat i Barentshavet og Aasta Hansteen i Norskehavet.

Rystad ser også for seg en sterk økning i subseaaktivitet. Analytikerne forventer 114 nye juletrær i Barentshavet og Norskehavet Nord innen 2020.

Les også: Det er lov til å røyke på norsk sokkel. Men ikke e-sigaretter  

Hovedscenariet

Dette er de åtte feltsentrene som Rystad ser for seg i nord:

  • Aasta Hansteen
  • «Nordøstlige Norskehav» (Subsealøsning med ilandføring til Lofoten)
  • Goliat (FPSO)
  • Gohta (FPSO)
  • Johan Castberg (FPSO)
  • «Lopparyggen øst» (Semi)
  • «Hoop» (FPSO)
  • «Barentshavet sørøst» (FPSO)

Nye ressursestimater

Rystad la også frem nye ressursestimater for Barentshavet og Norskehavet Nord.

Stort sett er de på linje på Oljedirektoratets estimater, men likevel er de noe høyere.

– Vi risker inn noe vi mener det er et godt geologisk grunnlag for, sier Jarand Rystad.

Samlet sett mener de de er 20 milliarder fat oljeekvivalenter i Barentshavet og 7 milliarder fat oljeekvivalenter i Norskehavet Nord.

– For Barentshavet tilsvarer dette 40 Johan Castberg-felt, for å sette det i perspektiv, sier Giæver.

Les også:

Dette kan bli prøvesteinen på samarbeidet Norge-Russland

Skal fly med nattbriller i Arktis

Her skal Statoil lete neste år