Barents Watch (Bilde: Kystverket)

DIGITALSTATEN

Barents Watch klar for åpning

På rekorddtid og uten å tømme lommeboka er den statlige tjeneste- og overvåkingsportalen Barents Watch klar til bruk.

I fjor sommer satte Kystverket i gang et it-prosjekt som skal øke samarbeidet mellom statlige etater og forskningsinstitusjoner og gi økt overvåking av havområdene i nord. Det formelle oppdraget ble gitt av regjeringen i oktober.

Som planlagt

På tampen av måneden er det storstilt åpning av Barents Watch-portalen hos prosjektledelsen i Tromsø, med både fiskeri- og utenriksminister til stede.

De får muligheten til å observere et it-prosjekt som leveres som planlagt.

– Jo, vi leverer innenfor tid under ett år etter at vi begynte på utviklingen av systemet, sier prosjektleder Frode Kjersem.

– Budsjettmessig er det heller ikke noe problem. Dette er et statlig it-prosjekt som jeg føler at vi ha kontroll med, sier han til Teknisk Ukeblad.

Les også: Dataingeniørene er for dyre

http://tumigrer.tu.no:8080/migrator/ws/publication/www.tu.no/resource/binary/175623

Underforbruk

I fjor hadde prosjektet drøyt 23 millioner kroner å rutte med.

Regnskapet viser et forbruk på drøyt 16 millioner. Det inkluderer utviklingskostnader på 12 millioner kroner, der Kongsberg Spacetech sikret seg kontrakten.

– Vi har ingen indikasjoner på at vi vil overskride budsjettet. En viktig årsak til dette er den trinnvise utviklingsmodellen som er valg, forklarer Kjersem.

Les også: Innkjøpsregler hindrer gjenbruk

Åpen

Det er den åpne delen av Barents Watch (BW) som åpner 30. mai.

Denne skal i første rekke sette sammen data fra ulike offentlige virksomheter til nye nettbaserte tjenester.

Den lukkede delen skal utvikles senere i år med sikte på en pilot før nyttår. Denne fokuserer mer på samarbeid om overvåking av sårbare kyst- og havområder for blant annet å hindre tyvfiske og stoppe forurensing.

Kystverket samarbeider med FFI om en interessentanalyse, som skal danne grunnlaget for det videre arbeidet for planlegging, design, kravsetting, utviklings- og anskaffelsesstrategier.

Les også: Klif må kutte i miljøovervåking

Seismikk

27 etater samarbeider om BW.

I den åpne delen har så langt seks instanser sydd sammen sine tjenester og datasett til nye tjenester.

– Det er blant annet en samkjøring av data fra Havforskningsinstituttet og Oljedirektoratet. Da kan du se om seismikkskyting kommer i konflikt med drift av fiskelarver i det aktuelle havområdet, illustrerer Kjersem.

Les også: Stresser fisk med seismikk

Ekstreme lavtrykk

De som opererer i havområdene i nord vil fra nå av også kunne dra nytte av en nyutviklet varsling av de ekstreme polare lavtrykkene – en tjeneste som både sjøfarten og oljeindustrien har etterlyst.

Les også: Tror på 100 millioner fra oljesimulering

Havneportal

En egen havneportal er også klar.

Her samles informasjon om hva slags utstyr som er tilgjengelig i de ulike havnene, hvilke fartøy som befinner seg der, samt navigasjonsforhold og etter hvert AIS-data fra trafikken i området.

Høl i siloene

BW kan vise seg å bli et eksempel på statens strategi om at samarbeid på tvers av etatene gir en mer effektiv forvaltning.

En annen statlig strategi er å dele offentlig innsamlede data med befolkningen.

Tanken er at andre skal kunne bruke disse til å utvikle nye tjenester.

Les mer: Vil ha alle data ut til alle

Her har ikke BW lagt opp et felles løp.

– Tjenestene bygger på data som er tilgjengelige i maskinlesbare formater. Ønsker du tilgang til dem, må du imidlertid kontakte hver enkelt virksomhet, sier Kjersem.

Les også: Ingen data – ingen penger

Tidsfrist

– Hva har vært den største utfordringen?

– Tiden. Her la vi et ambisiøst løp. Det er ikke bare lett å få den nye løsningen opp og gå på under ett år. Så det er nok der vi har hatt «trøkket», svarer prosjektlederen.

Altinn har hatt store problemer, mye på grunn av stramme tidsfrister.

Press på tid førte til at man valgte å sette løsningen i produksjon selv om den ikke ble stemplet «godkjent» etter den avgjørende akseptansetesten.

Altinn: Startet før løsningen var ferdig

Greit nok

Prosjektlederen for Barents Watch føler seg trygg.

– Vi har testet en god del, og vi føler oss rimelig trygge på at det vi kommer med er greit nok. Men vi understreker hele tiden at det som nå er ferdig bare er begynnelsen på Barents Watch. Den vil bli utviklet og forbedret kontinuerlig i tiden fremover. Her vil også den vanlige bruker kunne bidra med ideer til forbedringer og utvikling av nye tjenester, sier Frode Kjersem.

Les mer om digitalstaten:

– Flere løsninger hindrer angrep

IKT Norge savner ressurser

35 mill for å fikse Altinn

Flere vil slåss om ny eID

Nå bygges digitalstaten