Bakterier får ny jobb

  • nettarkiv

På Statoils Nornefelt gjødsles oljereservoaret med nitrogen og fosfat for å øke oljeproduksjonen. Metoden har så langt gitt gode resultater for bedre drenering av reservoaret. For hver prosent ekstra som oljeselskapene klarer å drenere feltene, vil statskassen vokse med rundt 80 milliarder kroner.

Mikrobiologene Terje Torsvik og Gunhild Bødtker utvikler metoder for å beregne virkningen av bakteriene i reservoarene i samarbeid med Unifob, stiftelsen for universitetsforskning i Bergen. Foreløpig kan de ikke si med sikkerhet hvor stor økningen i oljeproduksjonen blir.

- Lykkes vi, kan dette bli en kjempebutikk, sier Torsvik.

Såpeeffekt

Nitrogenet og fosfatet får oljespisende bakterier til å utvikle seg nede i reservoaret. Bakteriene følger med injeksjonsvannet som brukes for å opprettholde trykket i reservoaret.

Normalt har bakterieutviklingen vært sett på som et stort problem i og med at de danner hydrogensulfid, H 2S, som er korrosivt og tærer på vanninjektorene. Men bakteriene har også en annen virkning som Statoil er mer interessert i: Når bakteriene har fortært oljen, skiller de ut et enzym som gjør at olje blir vannløselig. Det dannes nærmest en såpe som injeksjonsvannet skyller ut av reservoaret. Mengden olje som bakteriene fortærer, er nesten neglisjerbar i forhold til den ekstra mengden olje som frigjøres i reservoaret.

Patentert

Ideen til denne løsningen er klekket ut av Egil Sunde, forteller Statoils internavis, Status. Sunde oppdaget dette da han som nyutdannet marinbiolog så på metoder for å bekjempe oljeforurensing. Oljespisende bakterier som ble satt til å spise olje i strandsonene, viste seg effektive ved at oljen nærmest ble skylt av sand og fjell. Årsaken var at bakteriene gjør oljen vannløselig. Sunde forstod at dette kunne brukes for å øke oljeutvinningen i reservoarene. Allerede i1989 fikk han utviklet en metode og tok et verdensomspennende patent for teknologien.

Også andre oljeselskaper nyter godt av Sundes ideer. Statoil samarbeider med det østerrikske energiselskapet OMV for å utvinne mer olje av et landbaserte Matzen-feltet nordøst for Wien. Gjødsling av feltet har allerede forlenget levetiden med flere år for en brønn. OMV mener at teknologien er deres håp for fremtiden for å utnytte oljefeltene i Østerrike bedre.

Miljøvennlig

Statoil mener at korrosjonsproblemet kan løses ved å bruke andre materialer i injektorene for brønnene. Metoden har flere andre fordeler ved at det ikke blir behov for å tilsette store mengder gift for å drepe bakteriene, slik som oljeselskapene hittil har behandlet problemet. Dermed blir også oljeproduksjonen mer miljøvennlig ved at antallet kjemikalier reduseres.

Antallet bakterier som allerede finnes i oljereservoarene, er også uklart. Erfaringene hittil viser at reservoarene i Statfjordfeltet har få bakterier, mens Gullfaks derimot har en stor mengde bakterier som blir aktive når injeksjonsvann sprøytes ned i feltet. Mye forskning gjenstår før metodene er utviklet slik at de kan utnyttes i stor skala.