– En gang var det en skuespiller som ble satt opp på to forestillinger på en kveld på to forskjellige scener!, utbryter Jan Ingierd, en av de ansvarlige for introduksjonen av it-alderen på Nationaltheatret.
Nasjonaltheatrets fire scener og 600 ansatte skal slippe å oppleve slike tilfeller igjen. Kritt og tavle er for lengst glemt.
Dobbel premiere
I teknologiens tidsalder er til og med den kaotiske og kreative verdenen på Nationaltheatret avhengig av porgrammeringskoder og nettskyen.
Musikalen Rockeulven, med utspring i kultfilmen "Med Grimm og Gru", om den rocka ulven og geitekillingene, hadde nylig premiere.
Det er samtidig første gang Nationaltheatret lar en så omfattende produksjon bli styrt av it-systemet Timewise (se fakta).
System i rotet
Teknisk Ukeblad fikk være med på teaterprøvene til den fargesprakende forestillingen da det bare var en uke til premieren, og mens mange prøver foregikk samtidig på ulike scener.
På scenen synger tre geitekillinger og geitemor, mens rockeulven skjuler seg i buskene og venter på å bryte seg inn i huset så fort geitemoren har gått ut. Bak scenen ser det langt mer teknisk ut.
– Det er 56 mennesker involvert i forestillingen, så det er et skikkelig puslespill som må gå opp. Her er Bibelen vår, produksjonsplanen bare for i dag, hvem som skal gjøre hva. Fra skuespillere til lyd og lysteknikere – alle, sier Rockeulven-produsent Ola Neegaard.
Fra tavle til tablet
Tidligere i uken får TU en grundig innføring i hvordan et it-system har noe å gjøre på et teater.
Jan Ingierd, en teknisk produsent, loser oss til et av teaterets møterom. Han slår på projektoren – og mens man på skjermen ser it-koder, er det tunge staselige gardiner, utsmykkede stoler og maleriportretter av prominente folk rundt oss. Med andre ord ikke helt vanlig møterom.
– Mange tror kanskje at det ikke skjer noe på teateret på dagtid. Men det er over 900 prøver som foregår i løpet av ett år på teateret, sier Ingierd.
– Hvordan klarte teateret seg før Timewise?
– Vi har tidligere brukt Microsoft project manager, og før det hadde vi Excel-lister. Men det var bare mye tull. Med en gang man sendte ut en liste var den allerede utdatert, svarer Ingierd.
– Og hva gjorde man på den tiden da det heller ikke fantes Excel-lister?
– Da måtte vi bruke kritt og tavle. Det fantes en stor tavle på teateret hvor alt av produksjonsplaner og scenebookinger ble skrevet inn. Det var ikke så enkelt å holde styr på alle produksjoner, ler han.
Casting på skjerm
En regissør på teateret kan starte headhuntingen ikke bare med sceneprøver, men også foran datamaskinen med et søk på skuespillernes navn, høyde, hårfarge og tidligere erfaring.
Leter man for eksempel etter en som kan spille den eksotiske sitaren, kan man få oversikt over hvilke instrumenter musikere på teateret spiller.
Uvanlige kvalifikasjoner og erfaringer er notert, slik at det blir lettere å lage en kreativ teatergruppe.
Imiterer ingeniørlivet
Teateret henger ikke etter i teknologiutviklingen, heller ikke når det gjelder ingeniørbegreper som for eksempel «simulering».
Mange ingeniører bruker avansert programvare og beregninger til å simulere prototyper av konstruksjonselementer og optimalisere effektivitet.
Også på Nationaltheatret kan nå en produsent eller en regissør låse systemer til en viss tid og simulere prototyper – til en produksjonsplan med den teaterstaben han ønsker seg. Slik kan man få opp eventuelle konflikter i timeplanen til de som kan bli involvert.
– Men hva vil skje hvis dere mister alle data?
– Hehe, det er en av de verst tenkelige scenarioene, men vi har jo heldigvis flere backup på alt. Så vi har kontroll.
