Det er med stor interesse jeg leser Carl-Axel Janickes innlegg om vindkraft i TU 11.juni. Han viser til den pågående debatten om vindkraft i Tyskland, og drar paralleller til hva vi kan oppleve i Norge med tanke på alle de konsesjonssøknadene som foreligger for vindkraftanlegg i Norge.
Den problemstillingen har også Fremskrittspartiet vært opptatt av. Vi mener det er viktig at myndighetene holder hodet kaldt, og ikke løper i flokk straks miljøvernerne presenterer en fascinerende teknologi. FrP fremmet derfor nylig et forslag på Stortinget om at det bør lages en samlet plan for eventuell bygging av vindkraftanlegg i Norge. På den måten kan man få vurdert vindkraftanleggene grundigere med tanke på lønnsomhet, effekt, krav til nettinvesteringer etc. I tillegg kunne Stortinget/Regjeringen i sterkere grad lagt en del premisser for hvor vindkraftanlegg kan være fornuftig, og hvor vindkraftanlegg ikke bør/kan bygges pga andre samfunnsinteresser.
Men Stortinget sa nei, noe tiltaksplan ville de ikke ha. Statsråd Steensnæs slo fast i et svarbrev til undertegnende at "Det er viktig å bygge ut vindkraft i Norge, selv om det i dag ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt" og Regjeringen har gang på gang slått fast at det er et mål i seg selv å bygge ut 3 TWH med vindkraft innen 2010. I stortingets spørretime 19. mai kommenterte Steensnæs også FrPs ønske om en samlet plan på denne måten: " Når det gjelder en samlet plan for vindkraft, kan man gjerne fremme forslag om det. Jeg tror ikke på at det er en hensiktsmessig løsning, rett og slett fordi vindkraften ennå ikke er utviklet på samme måte som vannkraften, hvor den har en god funksjon. Nå gjelder det først og fremst å komme i gang med å bygge vindkraft."
Altså, det gjelder først å fremst å komme i gang. Jeg tviler på at Carl-Axel Janicke er tilfreds med den holdningen der, men som du forstår har FrP i alle fall forsøkt å få til en kritisk debatt på stortinget.
FrP mener økt kraftutbygging generelt er særdeles viktig med tanke på å sikre strømforsyningen i Norge. Men en ukritisk utbygging av vindmølleparker er ikke nødvendigvis den beste løsningen for å møte energibehovet i Norge. Vi ser allerede tegn på at konfliktnivået rundt bygging av vindmølleparker er stigende, og det må politikerne ta alvorlig. På samme måte som man vurderer helheten i forbindelse med vannkraft og gasskraftprosjekt, må man også løfte blikket og vurdere totaliteten i vindkraftutbyggingen. Samfunnet må se fordeler og ulemper i forhold til hva vindkraft innebærer av statsstøtte, infrastrukturutbygging og miljøkonsekvenser. I tillegg må man ta i betraktning interessene til reiseliv, lokalt næringsliv, sysselsetting, lokaldemokratiets ønsker med mer. Man bør ikke stille slappere krav til vindkraft enn annen energiproduksjon. Det må bli slutt på at det politiske flertallet ukritisk løper etter månedens favoritt-teknologi.
I forhold til det planlagte gasskraftverket på Skogn trengs det for eksempel nesten 1100 store vindmøller (2MW) for å produsere tilsvarende mengde kraft. I tillegg påpeker Statnett at en storstilt vindkraftutbygging i Nord-Norge medfører kostnader på rundt fem milliarder kroner for å bygge ut nettet fra Nord-Norge til Midt-Norge. Da vil strømmen koste langt mer enn den smaker, uavhengig av hvor politisk korrekt teknologien er.
Øyvind Korsberg, miljøpolitisk talsmann i Fremskrittspartiet.
