NY DIMENSJON: Avinor går fra todimensjonale kart til mulighet for 3D-visning, som her fra Ørsta-Volda lufthavn, Hovden.

Avinor på lufta med GIS

Avinor og GIS

  • Det var på høsten 2007 at Avinor startet arbeidet med en enhetlig GIS-løsning
  • Konsernet inngikk kontrakt med norske Geodata som leverer en løsning basert på programvare fra amerikanske ESRI som er størst i verden på dette feltet
  • Teknisk informasjonsforvaltning har ti medarbeidere og er fra juni en av seks avdelinger i luftfartsfaglig kompetansesenter i Avinor
  • Geodata omsatte for cirka 136 millioner kroner i fjor, med et driftsresultat på 5,5 millioner kroner. Selskapet har 100 ansatte

Mer effektiv bruk og deling av kartdata samt en stor sikkerhetsgevinst, er stikkordene når Avinor nå ruller ut én integrert GIS-løsning (geografiske informasjonssystemer) for landets lufthavner og områdene rundt.

– Kravene til geografisk informasjon endre seg, og vi klarer ikke å se alle mulighetene i dag. Nå får vi et fleksibelt kartsystem som kan vokse med oss inn i framtida, sier Torunn Carlsson som er avdelingsleder for Teknisk informasjonsforvaltning i Avinor.

Analyseverktøy

Hun påpeker at Avinors kartdata nå bokstavelig talt får en ny dimensjon. De går fra todimensjonale kart til tredimensjonal visualisering. Om ikke så altfor lenge suppleres også den fjerde dimensjon, altså tid.

Nå er håndteringen av kartdata fra høyst forskjellige lufthavner samlet i ett system. Fra enkle kartvisninger som et brøyteprioriteringskart på skjerm til avanserte strategiske flyoperative analyser.

– Pilotene skal ha samme informasjon om lufthavnssituasjonen som brøytemannskapene. Dette har også et viktig sikkerhetsaspekt, sier Carlsson og viser til hvordan GIS som presentasjons- og analyseverktøy kan bidra til Avinors løpende sikkerhetsarbeid.

For eksempler bygger Avinor for 1,5-2 milliarder kroner i året. Det skyldes delvis opprusting som følge av økt trafikk, men også ombygginger som følge av nye sikkerhetskrav. Nettopp det å bygge på en lufthavn som samtidig skal være hundre prosent operativ mens det bygges er utfordrende. Ambisjonen er at GIS skal bidra til å analysere fram nye ferdselskart inne på lufthavnområdet.





ETT SYSTEM: Avinor har nå samlet sine geografiske data i én integrert GIS-løsning. Fra venstre: Torunn Carlsson, Inge Anundskås og Inger Lise G. Widerøe.
ETT SYSTEM: Avinor har nå samlet sine geografiske data i én integrert GIS-løsning. Fra venstre: Torunn Carlsson, Inge Anundskås og Inger Lise G. Widerøe. Per Erlien Dalløkken

3D-visualisering

Geodata leverer systemet. Da selskapet ble etablert i 1988, ble GIS introdusert som ny teknologi i det norske markedet. På den tida fantes det imidlertid knapt brukbare digitale data. Slik er det ikke lenger, og iallfall ikke med Avinor.

– For oss er det veldig spennende å jobbe med Avinor som har så store mengder kvalitetsdata. Spesielt for dem som driver med luftfart gir 3D-visning stor merverdi, sier Inge Anundskås i Geodata.

Overfor Teknisk Ukeblad demonstrerer han 3D-visualisering av restriksjonskart og støysonekart, som kan brukes for endring av inn- og utflygingsprosedyrer, og visualisering av terreng og bygningshøyder rundt lufthavnen. Slik kan kartsystemet være en viktig brikke i planprosessen – enten det handler om forlengelse av rullebanen eller å finne den mest effektive plasseringen for en ny radar. GIS-løsningen er et analyseverktøy som man slipper veiledning for å kunne tolke.

Enklere men mer avansert

Geogata overtar også kartdataforvaltningen som i Avinors tilfelle utgjør 1,2 TB, fordelt på 700 GB rasterdata/fotografi og 500 GB vektordata. Med en oraclebase i bunn er det bygget et mykvare med et strippet brukergrensesnitt og visningsvalg for 15-20 temakart.

– Det er mer avansert enn før, men likevel enklere å bruke. Det er også tilbakemeldingen fra lufthavnsansatte som har vært gjennom kursing, forteller Inger Lise G. Widerøe som er GIS-prosjektleder i Avinor.

Da GIS-løsningen skulle velges, skulte konsernet til andre luftfartsvirksomheter. Avinors spanske motstykke Aena er blant dem som benytter samme GIS-plattform.

– Slik er vi sikret at systemet utvikles videre i tråd med internasjonale standarder og at vi oppnår en kostnadsdeling, påpeker Carlsson.