Avindustrialiseringen

AKER KVÆRNERS TAP av den viktige Snøhvit-kontrakten har rystet Industri-Norge. De som trodde norsk teknologi og effektivitet kunne kompensere for lavere lønninger andre steder, tok grundig feil. Nå blir det i steden spanske ingeniører og fagarbeidere i Dragados som skal bygge og installere prosessanlegget for LNG på Snøhvit.

Statoil som er operatør på Snøhvit, kunne ikke gjøre noe annet enn å plassere kontrakten i Spania. Ifølge Statoil-sjef Olav Fjell lå Aker Kværners tilbud 50 prosent over tilbudet fra Dragados. Med en kontraktsverdi på 1450 millioner kroner sparer Statoil altså over 700 millioner kroner. Med milliardoverskridelser på Snøhvit allerede er det ikke rart at Statoil sparer penger der selskapet kan.

Offshoreindustrien med Teknologibedriftenes landsforening i spissen raser mot Statoils beslutning. De argumenterer med skjulte subsidier til spanske verft og feil regnemetoder hos Statoil. Stormen vil neppe føre kontrakten til Aker Kværner. Konsernsjef Helge Lund har erkjent det for lengst.

Det urovekkende i denne saken er ikke Statoils disposisjoner, men prisforskjellen. Den er et kraftig varsku om hva norsk offshoreindustri har i vente når selv produksjon av avanserte offshoreanlegg blir for dyrt i Norge. Det går ikke an bare å skylde på lønnsnivå og kronekurs når prisforskjellen er så stor. Spanske lønninger er riktignok lavere enn norske, men Spania er ikke noe lavkostland.

I over tyve år har politikken vært at norsk industri skal bygge seg opp på oppdrag til norsk sokkel, slik at den kan bli konkurransedyktig på det internasjonale markedet. Vi må erkjenne at det i svært liten grad har slått til. Eksporten av norsk offshoreteknologi er en gedigen skuffelse. Når norsk industri ikke er konkurransedyktig i utlandet, er det ikke overraskende at den heller ikke er det på norsk sokkel.

Smartere teknologi og mer avanserte produksjonsmetoder er den eneste muligheten for å hindre en avindustrialisering av Norge.