Avgått gasskraftsjef: - Norge bør være selvforsynt med energi

  • nettarkiv

Arne Liverud

Født i 1945. Bosatt i Drammen Liverud er utdannet sivilingeniør og arbeidet i en årrekke for Norsk Hydro i stillingen som direktør for prosjektledelse i olje- og energiseksjonen. Han har i tillegg lang erfaring fra en rekke nasjonale og internasjonale oljeutbygginger. Liverud ledet arbeidet med å sluttføre byggingen av gasskraftverket på Kårstø, og satt i stillingen som administrerende direktør i Naturkraft mellom 2005 og 2008. Han ble i 2008 ansatt som administrerende direktør i Industrikraft Midt-Norge AS for å lede arbeidet med det planlagte gasskraftverket i Skogn.

Teknisk Ukeblad møter Arne Liverud i det han er i ferd med å flytte ut av sitt kontor i Norske Skogs hovedkontor på Oksenøya, hvor Industrikraft Midt-Norge har holdt hus. Den erfarne prosjektlederen fikk ikke jobbe lenge med å få på plass et gasskraftverk på Skogn.

Etter at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i høst sa klart fra om at regjeringen ikke ville støtte det planlagte gasskraftverket, valgte eierne av Industrikraft Midt-Norge å trappe ned virksomheten.

– Det har vært en intensiv periode. Å få på plass et kostnadseffektivt gasskraftverk på Skogn i en tid da oljeprisen har svingt fra 50 til 150 dollar fatet er utfordrende, og vi er avhengige av at myndighetene er med på laget. De har jo de facto ansvaret for energisituasjonen i Norge, sier Liverud.

Industrikraft Midt-Norge har søkt om å beholde konsesjonen fram til januar 2015, slik at det er mulig å gjenoppta aktiviteten dersom rammebetingelsene bedres.

– Eierne mener at konsesjonen fortsatt har en verdi. Vi har forsyningssikkerhetsaspektet i Europa, finanskrisen og oljeprisen. Det er mye som kan skje. I dag ligger riktignok oljeprisen på 50 dollar, men ingen har tro på at det vil vedvare i dagens situasjon med energiknapphet. Det er kun en midlertidig effekt som følge av finanskrisen. Å bygge et marked for elforsyning fra gasskraftverk, er en mer langsiktig affære.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge har blitt behandlet av politikerne mange ganger.

– Politikken er full av paradokser og er et komplisert område å bevege seg i. Det har allerede blitt brukt mye penger på å løse kraftsituasjonen i Midt-Norge. Vi har reservekraftverkene, opsjonsavtalene til bedriftene og kabeloverføringene. Det bygges en 200 MW overføring fra Sverige. Den planlagte ledningen mellom Sunnmøre og Sogn (Ørskog – Fardal) vil bli en kontroversiell prosess enten man velger høyspent kabler som luftspenn eller sjøkabler og kabler nedgravd i terrenget. Sistnevnte løsning vil bli veldig dyrt. Men det er en foretrukket løsning miljømessig.

– Har du tall på hvor mye det hele har kostet?

– Noe innsikt har jeg, men ønsker ikke og gå ut offentlig. Bare det å kjøpe gass til reservegasskraftverkene på spotmarkedet kan bli en kostbar affære.

– Hva synes du om de mobile reservekraftverkene?

– De mobile reservekraftverkene er en kortsiktig og dårlig løsning. Det burde vært etablert et gasskraftverk som en langsiktig løsning med en vesentlig bedre miljøprofil. Vi mener at vi hadde en høy miljøprofil med inkludering av et bioanlegg, som kunne forsynt et fremtidig renseanlegg med damp og el. Det er synd man ikke brukte den muligheten, mener Liverud.

– Hvis Midt-Norge skulle bygge et gasskraftverk, kunne vi kanskje kjøpt turbiner og annet utstyr fra Kårstø. På den annen side er flytteprosjekter kompliserte og kostbare, sier Liverud. Han ledet også arbeidet med og etablere gasskraftverket på Kårstø, som nesten ikke har vært i bruk siden oppstart.

– Jeg vil ikke spekulere i hvordan den investeringsbeslutningen ble tatt. Jeg kjenner ikke de premissene. Min oppgave var å få realisert gasskraftverket og den jobben er nå gjort. Mitt interesseområde er å bygge opp og få satt ting i gang.

– Regjeringen har vedtatt at staten skal finansiere CO 2-håndtering på Kårstø. Hva synes du om det?

– Hvis myndighetene skulle finne på å bruke milliarder på rensing av Kårstø, ville jeg miste all tiltro. De kan ikke gå i gang med det nå. De må konsentrere seg om Mongstad og se hva som kommer ut av det, og bruke den erfaringen til noe fornuftig.

– Har du tro på økt bruk av naturgass innenlands i Norge?

– Regjeringen planlegger å styrke overføringene til kontinentet med flere kabler. Det vil jevne ut pris forskjellen på elkraft. Hvis man klarer å få økonomi i Europa i et gasskraftverk, kan vi også klare det hvis vi får de samme elprisene. Vi er gode i Norge til å bygge og drifte. Selvsagt må vi ha de samme rammebetingelsene og et gjennomgående marked, sier Liverud, som mener at Norge med sin store energimuskel burde vært selvforsynt med energi.

– Jeg la merke til at statsråd Terje Riis-Johansen, da han åpnet NordNed-kabelen, sa at dette vil sikre forsyningen begge veier. Sånt sett introduseres EU som en av løsningene på forsyningssikkerheten i Norge. EU har selv store utfordringer på dette området, og i Storbritannia diskuterer man nå om man ikke skal tone ned miljøaspektet for å sikre egen forsyning av kraft.

– Hva har du tenkt å gjøre nå?

– Jeg har noe jeg kan ta fatt i. Også noen gründerideer. Jeg har blitt spurt om å være rådgiver i et utenlandsk selskap for yngre prosjektdirektører. Det kan være en givende og utfordrende oppgave, sier Liverud, som også den siste tiden har brukt tid på YouTube for å lære mer om alger.

– Det er utrolig mye informasjon om alger som ligger der, sier Liverud, som er i kontakt med et utenlandsk selskap innen denne typen teknologi.

– Jeg tror at alger som biomasse kan konkurrere med vindkraft og annen biokraft. De kan også brukes til fremstilling av høyverdig drivstoff til flyindustrien. Algeanlegg krever vesentlig mindre plass enn vindkraft og lokaliseringen er fleksibel. Dette er veldig spennende og framtidsrettet. Det hadde også vært morsomt å få til et biokraftverk på Skogn.

– Er du en klimaoptimist?

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si; jeg tror det vil svi mye mer enn det vi aner og at vi må bruke mye penger på dette. Det gjelder også investeringer i andre land. Med finanskrisen er det vanskelig å være superoptimist akkurat nå, men jeg er likevel optimist på teknologiens vegne. Det er mye positivt som skjer.