AVANSERT : Delproduskjon for JSF F-35 på Kongsberg har initiert landert mest moderne fabrikk for masseproduksjon av deler. (Bilde: LOCKHEED MARTIN )
SER MULIGHETER: SINTEF-forskeren Torbjørn Netland, som er sentral i innovasjonsprosjektet ¿Ideell Fabrikk¿, mener norsk industri har gode muligheter i fremtiden dersom den satser på høyteknologi og bruk av kunnskap. Det er dette vi skal leve av i Norge i fremtiden, sier han. (Bilde: Ragnar Brekke)
MASSEPRODUSERT SKREDDERSØM: Lars Skjelstad ved SINTEF Teknologi og samfunn har studert hvordan en del norske industribedrifter ligger an når det gjelder å ta i bruk masseprodusert skreddersøm. Han har registrert at norske bedrifter hevder seg helt i toppen. (Bilde: Ragnar Brekke)
PRODUKSJON: Inne i hallene til KDA har klargjøring av avansert produksjonsutstyr holdt på en stund. Nå er det produksjonen som skal trimmes inn. (Bilde: KDA)
PROTOTYP: Her, i det store produksjonsbygget til Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) på Kongsberg, settes i disse dager prototypen for fremtidens norske industri i gang. Produksjonen av deler til JSF skal foregå her. Foto: KDA. (Bilde: KDA)
NORSK MODELL: Samarbeid på arbeidsplassen står sterkt på norsk bedrifter. Sammen med høy kompetanse og høyteknologi kan det sikre suksess i fremtidens industri. Foto: Volvo Aero Norge. (Bilde: Volvo Aero Norge)

Avansert fly gir avansert fabrikk

  • arkivnyheter

(Trondheim): – På Kongsberg har utvikling av nye, avanserte produkter til fly- og forsvarsindustrien lange tradisjoner. I forbindelse med store ordre til kampflyet JSF skal disse produktene over i masseproduksjon. Når prosjektbasert industri skal over til masseproduksjon, oppstår helt nye utfordringer, sier SINTEF-forskeren Torbjørn Netland til Industrien.

Prototypen på denne modellen for produksjon er for tiden under utvikling på Kongsberg, hos Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Volvo Aero Norge (VAN). De to bedriftene deltar sammen med SINTEF i det fireårige, brukerstyrte innovasjonsprosjektet med navnet ”Ideell Fabrikk”. Myndighetene satser ca 10 millioner kroner gjennom Norges Forskningsråd, bedriftene minst like mye hver i form av arbeidstimer.





Nye utfordringer

Torbjørn Netland kaller det et veikryss i disse bedriftenes utvikling. Både KDA og VAN er høyteknologiske flaggskip i norsk vareproduksjon. Bedriftene er både suksessrike i et internasjonalt marked og ettertraktet blant norske arbeidstagere.

– Det er denne type høyteknologisk og kunnskapsintensiv industri vi skal leve av i Norge i fremtiden, understreker Netland.





Til massproduksjon

Spørsmålet er hvordan disse fabrikkene skal utvikle seg fremover. Overgangen fra engineering-drevet til produksjons-drevet er et viktig skritt. Organisasjonsmessig er de i dag klassisk hierarkisk, og hovedaktiviteten gjennom mange år har vært utviklingsbasert. Dette har organisasjonene fortsatt et sterkt preg av.

– Dette er en måte å jobbe på som er ineffektiv når deler av produksjonsapparatene deres beveger seg over til masseproduksjon, sier Netland.





Den norske modellen

– Teknologi kan alle kjøpe, evnen til å utnytte den effektivt til å skape høykvalitetsprodukter er et langt skritt videre for de fleste. Det må læres, sier Netland. Her er KDA og VAN blant verdens fremste.

Han trekker spesielt frem hvilke muligheter den norske modellen for organisering på arbeidsplassen, i samspill med høy kompetanse, har for å skape en konkurransedyktig industri på sikt.

– Med ”ideell” mener vi at den skal være positiv både for eierne, omgivelsene og for de ansatte, legger han til.

Stikkord for denne måten å organisere seg på er flat organisering, tett involvering og korte kommandoveier, sammen med at det er stor takhøyde når det gjelder å si fra. Det er disse faktorene han mener vil bli tungen på vektskålen når produksjonen skal løpe effektivt og uten for mye ”støy”.

– En av erfaringene til de to industribedriftene i prosjektet så langt, er at de, på tross av at de geografisk bare sett befinner på hver sin side av gjerdet til Teknologiparken i Kongsberg, ser stor verdi i å møtes rundt en felles problemstilling. De ser potensialet i å lære mer av hverandre, tross ulikheter i produksjonen, sier Netland.





Mindre brannslukking

– Det er dessverre et gjennomgående trekk i mange norske industribedrifter at det er for mye ”brannslukking” i hverdagen. De nære ting tar uforholdsmessig mye tid og energi. Hvis produksjonen flyter godt, kan de ansattes høye kompetanse utnyttes bedre, samtidig blir arbeidet langt mer interessant, fremholder Netland. I tillegg blir det lettere å få til kompetanseheving på jobben.

Konklusjonen hos KDA og VAN er nemlig at de må sørge for å ligge ett skritt foran konkurrentene kompetansemessig, teknologien ruller jo bare videre. De innser at de må løfte hele organisasjonen et helt hakk for få til denne type produksjon. Det gjelder både på fagarbeider-, ingeniør-, siv.ing.- og doktornivå.

– En måte å gjøre dette på er å sette opp egne teamrom i produksjonslokalene der man kan møtes og få kompetanseheving i hverdagen, kanskje ved å koble seg online på forelesninger som foregår på NTNU, forteller Netland.





Går ikke over Kjølen

– Men er vi nødt til å finne ut av alt dette på egenhånd? Er det ikke bare å gå over Kjølen og hente lærdom der? Sverige har lange tradisjoner som produksjonsland og med avanserte produkter.

– Selvsagt henter vi impulser alle steder, ikke minst fra bilindustrien, men når det gjelder akkurat Sverige har jeg et interessant eksempel, skyter Netlands forskerkollega, Lars Skjelstad, inn: En norsk møbelprodusent, som allerede ligger langt fremme når det gjelder masseprodusert skreddersøm, kjøpte opp en svensk tilsvarende og fikk dermed muligheten til å måle slikt som produktivitet, omstillingsevne og leveringsevne direkte mellom en norsk og svensk fabrikk. Sammenligningen falt udelt ut til norsk fordel. Forklaringen var ulike måter å organisere arbeidet på, basert på tradisjoner gjennom mange år, mener Skjelstad.





I produktteam

På Kongsberg vil løsningen ifølge Netland bestå i å lage egne produktteam, der ulike typer kompetanse i hvert team kompletterer hverandre. Kravene til de ansatte blir dermed større; de må både ha god teknologiforståelse og forståelse av helheten i bedriften.

Etter hans mening er det slutt på den tiden da en produksjonssjef kunne ha full oversikt over alt rundt et produkt. Spesialistene må ta seg av sine ting, samtidig som alle må lære seg å samarbeide med andre spesialister, noe som kan være krevende nok i seg selv. Likheten med utviklingsfasen er altså fortsatt fremtredende.

Organiseringen vil bli slik at en operatør ikke bare har ansvar for sin maskin. Det krever mer kompetanse, motivasjon og ansvarsfølelse, det blir en annen måte å samarbeide på. Det betyr også at de ansatte må tidlig inn i planleggingen slik at man finner løsninger sammen.

I det nye store fabrikkbygget til KDA på Kongsberg er det tre store, avanserte komposittautoklaver som legger styringen for hvordan produksjonen skal organiseres. – Det blir derfor ikke mulig å benytte bilindustrien direkte som modell, men mye som er utviklet her når det gjelder slank produksjon (lean) kan og bør overføres, sier Netland.





Store muligheter

Mens tradisjonell masseproduksjon utkonkurreres av lavkostland, har Norge store muligheter innenfor kunnskapsbasert og skreddersydd produksjon, basert på medvirkning og samarbeid, fremgår det av hjemmesiden til prosjektet Ideell Fabrikk. Problemet har vært at eksisterende konsepter i liten grad er tilpasset prosjektorientert produksjon av høyteknologiske produkter. Dette vil forskerne nå løse sammen med KDA og VAN.

















Ny hverdag for robotene

– Bruk av roboter i norsk industri kan få et oppsving, basert på nyere utvikling, tror SINTEF-forskeren Lars Skjelstad. Han peker på bruk av visionsystemer som gjør det enklere å bygge opp robotceller der robotene lett kan gjenkjenne ulike komponenter. Robotene kan også programmeres til å samarbeide mer effektivt. Samlet sett betyr det at roboter kan arbeide i mindre serier enn tidligere.









Her er et par linker: