Autopass med mange stopp

  • nettarkiv

Når du kjører for eksempel fra Oslo til Hvaler, passerer du territoriet til tre bomveiselskaper. Alle er utstyrt med Autopass-teknologien, men det holder ikke å ha den elektroniske brikken i frontruta. For å passere problemfritt, må du ha inngått en avtale med hver av selskapene på forhånd. Ellers får du et fett gebyr fra minst to av dem.

Tenk deg at det samme var tilfelle i telemarkedet, og at du er i Italia og skal ringe hjem med mobiltelefonen din. Dersom du ikke hadde ordnet opp med det italienske televerket og Deutsche Telecom før du dro, kunne du bare glemme den samtalen.

Forsinket

- Da vi planla Autopass-prosjektet for fire år siden, var det meningen at samordnet betaling skulle være klart samtidig som teknologien ble tatt i bruk, sier konsulent Jo Øyvind Andersen i firmaet Prosjekt- og teknologiledelse AS og prosjektleder i Autopass.

- Det tar dessverre mer tid å få avklart økonomiske konsekvenser og få de forskjellige bomselskapene interessert i en slik samordning. Men når alle ser ulempene med dagens praksis, vil det sannsynligvis gi motivasjon til å etablere en løsning så snart som mulig.

Nasjonalt abonnement

Vegdirektoratet begynte å arbeide for en nasjonal koordinering av bompengebetalingen for et par år siden. Systemet skulle baseres på den forrige brikkegenerasjonen fra Q-free. Dessverre strakk ikke ressursene til, samtidig som antallet bomselskaper med elektronisk betaling økte fra fire til elleve.

I desember i fjor arrangerte Vegdirektoratet et møte mellom alle de aktuelle partene i saken for å skape en enighet rundt behovet for samordning. Noen særinteresser må vike før dette kan gjennomføres. Mottoet er: Én bil - én autopassbrikke og én kontrakt - én faktura. Dessverre vil det ennå ta rundt to år før prosjektet, som har fått navnet Nasjonalt BetalingsAbonnement (NBA), er på plass.

Tett på

- Få land har så mange bomselskaper som Norge, og mange av selskapene ligger tett på hverandre i store befolkningssentra. Dessverre har det ikke vært stilt krav til å koordinere betalingen etter hvert som bomveiprosjektene vedtas av politikerne, sier prosjektleder i NBA og senioringeniør i Statens vegvesen Jacob Trondsen.

En trøst er at Norge er kommet lengre enn andre land i å samordne bomsystemene. I tillegg til nasjonal samordning er det kontakt med både bomselskapene i Øresund og Storebælt for å få til en samordning.

Jo Øyvind Andersen mener det offentlige i større grad bør definere premissene for samordning overfor de ulike bomveiselskapene, slik at dette blir tatt hensyn til i det økonomiske grunnlaget for selskapene og prosjektene deres.

En av kildene til problemet er måten bompenge-Norge er bygd opp på. Hvert bompengeselskap er et selvstendig aksjeselskap med sitt styre, ofte med lokalpolitikere som styremedlemmer. De har sine krav til inntjening som de først og fremst er lojale mot. Dette har også gitt store forskjeller i rabatter og avtaler. Noen har forskuddsbetaling, andre har etterskuddsbetaling. Når alt dette nå skal harmoniseres, vil det ta sin tid.

Teknisk mulig

Verken teoretisk, teknisk eller praktisk er det noen sperre mot å implementere et system som gjør at du kan kjøre gjennom en hvilken som helst bomstasjon og få regningen fra det ene selskapet du har avtale med. Det bekrefter administrerende direktør Kai Bogen i Q-free ASA.

Trondsen i Vegdirektoratet opplyser at grensesnittet i det nye Autopass-systemet er standardisert mot sentralsystemet. Dette er ikke like enkelt med alle de ulike eksisterende systemene. I Bergen og Kristiansand benyttes enklere, videobaserte betalingssystemer

- Fjellinjen tok et initiativ til en nasjonal samordning av bombetaling allerede for snart tre år, sier administrerende direktør Thorleif Haug i Fjellinjen, som driver bomringen rundt Oslo. Spesielt i østlandsregionen, med så mange bomselskaper tett innpå hverandre, mener han behovet for samordning er stort, som et servicetiltak overfor kundene. Dersom det nasjonale prosjektet lar vente på seg, tror Haug at regionale ordninger vil presse seg frem. Det jobbes allerede med alternativer som kan brukes om det skulle skje.

Rabattproblem

Et viktig spørsmål som må avklares, er hvordan rabattavtalene skal håndteres. Skal for eksempel storbrukere, med høy rabatt, få glede av rabattsatsen sin når de passerer andre bomsystemer?

- Vanlige bilister vil nok være mest interessert i at det skal være enkelt å passere, men transportselskaper, som er storbrukere hos flere bomselskaper, vil ønske seg mest mulig rabatt hos alle. Bomselskapene på sin side er opptatt av at de ikke taper penger på samordningen. De har inntjeningsmål de skal forholde seg til. Håpet er selvfølgelig at det de sparer på manuell innkreving, skal kompensere for eventuelle tap på samordning av rabattavtaler.

Ferger også

Vegdirektoratet ønsker at fergene innfører Autopass og blir en del av NBA. Da vil du slippe å betale manuelt på fergene, men en slik ordning krever at takststrukturen legges om. I dag varierer prisen med hvor mange passasjerer det er i bilen. Siden elektronikken ikke kan telle passasjerene, vil en slik gjennomføring måtte legge all betalingen på bilen.

På sikt kan det også bli aktuelt å bruke Autopass til mange flere formål, for eksempel parkering. En antenne ved ut- og innkjøring vil kunne avlese hvor lenge bilen har stått parkert. Et annet eksempel er registrering av trafikk og forsinkelser på veinettet. Det kan faktisk gjøres med full anonymitet, det vil si uten at data kan spores tilbake til bilisten.





Skrittvis

Øyvind Halleraker, som er styreformann i Norske Vegfinansieringsselskapers Forening - Norveg Finans og administrerende direktør i Sunnhordland Bru- og Tunnelselskap AS, vil ha fortgang i samordningen. I dag må en fisketransport fra Ålesund til Kristiansund passere 10 til 12 ferger og bomveier.

Halleraker mener prosjektet til Vegvesenet tar for lang tid. I stedet for å løse alle problemer rundt rabatter og kontrakter samtidig, burde det være mulig å eliminere manuell betaling for de fleste. Mens diskusjonen pågår mellom bomselskapene, kunne vanlig bilister få slippe å stå i kø for å betale den ordinære taksten. Det ville i hvert fall være enkelt å gjennomføre.

Brikken

Autopass er navnet på de nye elektroniske brikkene for bilister og prosjektet for å innføre dem. Brikkene kommuniserer i 5,8 GHz-båndet og erstatter den forrige generasjonen som kommuniserte med 856 MHz, en frekvens som skal frigis til digitalt fjernsyn.

Neste år vil det være 42 bompengeselskaper her i landet, nesten halvparten basert på Autopass.

Autopass er i praksis en teknisk spesifikasjon som er eid av Statens vegvesen. Da AutoPASS ble etablert var trondheimsselskapet Q-free så teknisk og økonomisk overlegent at de er blitt eneste leverandør, men Vegvesenet ønsker at flere leverandører kommer til.