AUS er for ekspertene

  • nettarkiv

Trøgstad: Elverksjef Harald Thomassen i Trøgstad begynner å bli lei av å argumentere for AUS etter å ha arbeidet for dette i over 20 år. Både som ansatt i Enfo (Energiforsyningsens fellesorganisasjon) og mens han var elverksjef på Nesbyen i Hallingdalen, var han en ivrig forkjemper for at norske elverk skulle ta denne teknikken i bruk. Nå hevder han at dette er arbeid som kan overlates til spesialister der ett eller to firmaer dekker hele landet.

- Som elverksjef for andre gang innser jeg nå at dette ikke gikk. Det er faktisk mange som har prøvd uten å få det til. Forklaringen er blant annet at fagkompetansen har en først når man arbeider med AUS minst 7,5 time per dag, sier Thomassen.

Feil idé

Når Thomassen snakker om å overlate AUS til spesialistene, tenker han på de mer tyngre arbeider innen AUS, ikke enkle ting som til- og frakoblinger. Det er på de store arbeidene at både kompetanse og trening settes virkelig på prøve. Da kan planlegging i enkelte tilfeller ta like lang tid som selve utførelsen.

- En del av oss begynte med AUS for flere tiår siden, og vi kunne være nokså bastante overfor ledere som ikke kunne se at teknikken måtte tas i bruk. Men ideen om AUS over alt, innser jeg nå var feil, sier elverksjefen. At det ikke er så lett å ta teknikken i bruk, tror han skyldes at norske tradisjoner er annerledes enn i USA, der arbeidsmetoden kommer fra.

På denne bakgrunn har Trøgstad elverk dannet Trøgstad Eltjenester AS, som Thomassen håper skal bli landsomfattende på arbeid innen AUS. I dag har de oppdrag både i Østfold, Akershus og Buskerud. Firmaet driver også med kurs innen AUS.

Testsenter tatt i bruk

Svakheter på AUS-verktøy kan få katastrofale følger dersom sikkerheten er god nok. Forskrifter og normer setter krav til vedlikehold av utstyret. For eksempel må AUS-hansker som brukes ved den såkalte hanskemetoden, kasseres etter tre måneders bruk, hvis de ikke testes og får klarsignal for bruk i tre nye måneder.

Trøgstad Eltjenester har som den første i Skandinavia anskaffet en teststasjon for AUS-verktøy og -utstyr. De to andre teststasjoner som finnes i Europa ligger i England og Hellas. - Skal vi både tilby våre AUS-tjenester og være et opplærings- og kompetansesenter, må vi være helt sikre på at verktøyet vi bruker, virkelig holder kravene, sier Thomassen.

Testutstyret ble anskaffet i fjor, men er først tatt i bruk i år. - Overraskelsene lot ikke vente på seg. AUS-verktøy er omgående blitt kondemnert. Vi er ikke så ivrige på å teste for andre ennå. Dette vil vi markedsføre først når Teknologisk institutt har klarert vår nødvendige ISO-sertifisering, sier Thomassen.

Teknologisk institutt har fått i oppdrag kalibrere måleutstyret. - Når dette er klart, ser vi for oss et marked i og utenfor Norge. Med vårt utstyr kan vi nemlig også teste utstyr som ikke direkte betegnes som AUS-verktøy, påpeker han.

Sparer penger

Men det er også penger å spare ved at utstyret kan få lengre levetid fremfor å kjøpe nytt. Et par isolasjonshansker koster rundt to tusen kroner, og det kan derfor være god lønnsomhet i å teste de om de fortsatt holder mål i stedet for å kaste dem etter de tre måneder bruk. Også annet utstyr skal testes ved regelmessige intervaller, og dette kan gjelde selv om utstyret ikke har vært i bruk.

Trøgstad Eltjenester har sammen med Sintef og Nefi startet en undersøkelse av vernebriller og visir.

- Allerede nå kan vi slå fast at visirer ikke holder mål. Vi kan vel si det slik at de var gode nok for 20 år siden, men altså ikke nå. En skal ikke bare redde liv ved et uhell, vi skal sørge for at en kommer fra et uhell med helsa i behold. Jeg velger å kalle dette et eksempel på målstyrt sikkerhetsfilosofi: Det som en gang var godt nok, er det ikke i dag, sier Harald Thomassen.