Ca. 6 minutter over midnatt natt til 30. april falt det italiensk-nederlandske romobservatoriet BeppoSAX ned i Stillehavet ca. 350 km nordvest for Galapagosøyene.
Dermed er en epoke over for mange astronomer.
Observatoriet ble skutt ut i rommet i 1996 for å løse et av de største kosmiske mysterier noensinne - gammaglimtene.
Ingen ble skadet da de mange vrakdelene på opptil 120 kg traff sjøen. På forhånd hadde man i 30 land langs observatoriets bane vært spente på utfallet.
Siden 1967 hadde observatorier i rommet sett kortvarige, intense blink av energirik gammastråling. Ingen kunne forklare hva kildene var eller hvor langt unna der var. Allerede våren 1997 ble BeppoSAX brukt til å vise at kildene til gammaglimtene ligger milliarder av lysår unna og at gammaglimtene derfor må skyldes de voldsomste eksplosjonene i kosmos.
Frem til 1997 hadde man aldri observert noe annet enn ren gammastråling fra gammaglimtene. Før BeppoSAX tok det for lang tid å bestemme posisjonene til gammaglimtene og posisjonene var for unøyaktige til at astronomene klarte å
finne kilder i synlig lys som kunne knyttes til fenomenet. BeppoSAX endret på alt dette: Observatoriet gav gode posisjoner raskt og hadde dessuten et instrument for observasjoner av røntgenstråling fra gammaglimtet.
Andre instrumenter har de siste par årene tatt over etter BeppoSAX, spesielt NASAs HETE2 og den europeiske INTEGRAL som ble skutt opp i oktober 2002. Norge er med på INTEGRAL-prosjektet.
Teoriene som ble lansert på bakgrunn av observasjonene gjort med BeppoSAX ble endelig bekreftet for bare få uker siden da et helt ektraordinært gammaglimt gikk av.
