Arkitekter er lite opptatt av enøk

Studien viser at myndighetene til nå har mislykkes i å oversette enøkbegrepet i tråd med arkitektenes interesser.

Misforholdet mellom virkemiddelbruk og arkitekters håndtering av enøk i byggeprosjekter gir seg trolig utslag i bygningers energimessige standard.

Å få ned energibruken i bygninger er et relativt høyt prioritert politisk mål i Norge. Man kan spare 13 TWh med elektrisitet hvert år ved å designe energioptimale bygninger. Dette er det samme som 10 prosent av Norges totale strømproduksjon. Den statlige enøkpolitikken forutsetter at aktørene som er en del av byggeprosessen tenker på enøk i tråd med problemforståelsen i norsk enøkpolitikk.

Ryghaug avdekker hva som kan være effektive strategier for å påvirke arkitekter til å i større grad ta hensyn til enøk. Avhandlingen analyserer hva slags syn arkitekter har på energi og miljø i bygninger, og hvordan de mener man skal prioritere enøktiltak i forhold til andre aspekter ved bygningen, hvorfra de har sin enøk-kunnskap og hvor godt oppdatert denne kunnskapen er, hvilke forhold som påvirker arkitekters syn på enøk og hva som eventuelt skal til for å skape en sterkere prioritering.

Avhandlingen bidrar til økt innsikt i hva som kjennetegner arkitekters håndtering av enøk og deres rolle i energidesign i bygninger. Arbeidet kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for å utforme og gjennomføre tiltak som vil gjøre arkitekter mer opptatt av enøk.

På en måte kan prosjektet dermed ses som en implementeringsstudie, og kan defineres innenfor et av kjerneområdene i statsvitenskap. På den annen side brukes andre teoretiske innganger enn det som er vanlig innenfor implemeteringsstudier i statsvitenskap for å belyse problemstillingen, blant annet konstruktivistiske teorier. Videre analyseres teknologipolitikk i dette prosjektet; dette er i liten grad blitt oppfattet som et politisk problem og analyseobjekt innenfor tradisjonell statsvitenskap.

Avhandlingen har tittelen «Towards a sustainable aesthetics. Architects constructing energy efficient buildings / Mot en bærekraftig arkitektur. Arkitekters konstruksjon av energieffektive bygninger». Arbeidet er utført ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, med professor Knut H. Sørensen som hovedveileder og førsteamanuensis Marit Reitan som medveileder. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd, Området for miljø og utvikling, Program: SAMRAM (Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk).

Marianne Ryghaug er cand.polit. (1998) fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, NTNU, og disputerte for graden dr.polit. i statsvitenskap 26. september. Hun er ansatt som forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.