Arkitekter blåser i ENØK

  • nyheter_bygg

- Arkitekter er likegyldige til energieffektiv og bærekraftig arkitektur. Dette fagfeltet er i liten grad integrert i praksis, sier dr. polit Marianne Ryghaug ved NTNU. Hun råder bransjen til å kvitte seg med begrepet enøk og heller koble inn miljø som er et ord alle forstår og forbinder med noe positivt.

Like før jul leverte Marianne Ryghaug sin doktoravhandling som omhandler temaet «Arkitekters kunnskap om innemiljø og energibruk - til hinder for energi- og miljøriktige bygninger?»

I Ryghaugs undersøkelser fremhever intervjuede arkitekter hvor forskjellige de er fra ingeniører. Ryghaugs inntrykk er at arkitektene ønsker å dyrke den fjerne arkitekthelten og kunstnertypen nettopp for å gjøre seg forskjellig fra ingeniørenes trauste og kjedelige uttrykk.

Arkitektene oppfatter seg selv som idealister som med sitt frie kunstnersinn skisserer løsninger på sengekanten. Ingen ingeniør vil finne på å ha kalkulatoren på nattbordet.





Arkitektdisputten

Arkitektene knytter ord som energieffektivitet til ingeniørenes sfære.

- Utdanningssystemet har mye av skylden for arkitektenes oppfatninger når det gjelder energiøkonomisering og bærekraftighet, mener Ryghaug. De ledende arkitekttidsskriftene får også på pukkelen for ikke å fokusere tema relatert til energieffektivitet eller bærekraftighet.

Det finnes imidlertid to ytterliggående bevegelser blant miljøbevisste arkitekter: high-tech energibygninger og low-tech økologisk bevegelse. Den sistnevnte betegnes av arkitekter som preget av ideologiske synspunkt, organiske former, gress på taket, hyttestil, lite rette former og resirkulering. Den første forbinder de fleste med et kjedelig arkitektonisk uttrykk, ikke tilstrekkelig bearbeidet form og som ingeniør-arkitektur.

Men ingen av disse to retningene ser ut til å interessere arkitekter flest, ifølge Ryghaug.





Få politiske virkemidler

Ryghaug understreker at det finnes få politiske virkemidler som kan påvirke arkitekter til å lage energieffektive bygninger. Av mulige virkemidler trekker hun frem følgende: økt fokus på energi- og miljøspørsmål i arkitektdebatten, strengere forskrifter og støtte til flere demonstrasjons- og eksperimentbygg. Hun råder også bransjentil å koble miljøspørsmålet opp mot formgiving og få frem gode signalbygg som eksempel. Håpet er at arkitektene en gang i fremtiden blir den aktive pådriveren i utviklingen av enøkbygg,

Blant positive funn i undersøkelsene trekker hun frem at det finnes byggherrer som har visjoner og som dermed får sine krav igjennom på miljøsiden. Dersom det stilles energirelaterte krav i arkitektkonkurransen, fremmer også dette byggets miljøvennlighet, og i de tilfeller man har fått til en positiv og åpen samarbeidsprosess mellom fagene og brukerne, har dette ført til gode enøk-resultat.

-Et vellykket energieffektivt bygg preges av at de sosiale læringsprosessene har fungert og at det er mange veier til målet, sier Marianne Ryghaug.





Arkitekter enige

Nyvalgt president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Gudmund Stokke, lover at bærekraftig arkitektur og miljøspørsmål er ett av temaene landsstyret vil jobbe mer med i kommende tre-årsperiode.

-Vi er i ferd med å lage ny handlingsplan for de neste årene. Spredning av kunnskap og bevissthet blant arkitekter rundt disse spørsmålene er en av de viktige sakene vi kommer til å jobbe med, understreker han.

Stokke har lang erfaring både som grunnlegger og eier av eget arkitektfirma. Han ledet i sin tid arbeidet med å planlegge den nye hovedflyplassen på Gardermoen og har hatt oppdrag som jurymedlem i flere arkitektkonkurranser. Han har erfaring fra undervisning gjennom engasjement som gjesteforeleser ved arkitektskoler og faglige arrangement i inn- og utland:

-Bevissthetsnivået og viljen til å jobbe med disse spørsmålene burde vært større både hos byggherrer og arkitekter. Både arkitektutdanningen, etterutdanning og samspill med andre aktører i byggesaker er ting vi vil se nærmere på, påpeker Stokke.