INGEN TERSKEL: Nye regler om universell utforming fører til at blant annet terassedører må bygges uten skikkelig terskel. Da må entreprenørene finne gode løsninger for sikrer at vannet dreneres, og ikke strømmer inn hver gang døren åpnes. ¿ Det er lite på markedet, og forholdsvis dyrt, sier Ole Petter Haugen. Her har han funnet en kostbar variant i syrefast stål med innlagt spotllight fra ACOA, sikkert ikke billig den heller. (Bilde: Joachim Seehusen)
MOT KULDEBRO: Overganger fra dekke til terasse gir ofte kuldebroer. Her viser et firma hvordan slike kuldebroer kan unngås med prefabrikkerte isolasjonselementer. (Bilde: Joachim Seehusen)
U-MASSIVT: Tyskerne er opptatt av massivtre, og messen krydde av leverandører og produkter. En gikk så langt som å frese ut luftlommer. Elementene skal være spesielt egnet der vekt er kritisk, ifølge leverandøren. (Bilde: Joachim Seehusen)
SYNKENDE U-VERDI: Vindusprodusentene sloss om de laveste U-verdiene. Denne var den beste vi fant, med trelags glass, folier og selvfølgelig isolert ramme og karm. ¿ Her skjer det en voldsom utvikling, fastslår Ole Petter Haugen. (Bilde: Joachim Seehusen)
VAKUUM: ¿ Ja, vi kan levere vakumelementer, bekrefter Cynthia Plesca på forespørsel fra Ole Petter Haguen i Skanska. (Bilde: Joachim Seehusen)
VEKK MED BETONG: Disse plastbøttene skal spare vekt, armering og kostnader, ifølge produsenten. Ole Petter Haugen er interessert. (Bilde: Joachim Seehusen)
SLANK: En ferdig montert hul og slank søyle venter på dekker. Sentrifugeringen gir søylene langt større bæreevne enn tradisjonelle betongsøyler, hveder produsenten. (Bilde: Euro Poles)

Årets BAU slo alle rekorder

  • Bygg

MÜNCHEN: Årets messe understreket at globaliseringen for fullt også har truffet byggenæringen – tradisjonelt en meget lokal næring.

Internasjonalt

Det krydde av all verdens språk på messeområdet, ikke bare blant utstillere, men også blant de besøkende. Likevel ga messen inntrykk av en vente-og-se-holdning.

Til tross for at alt var utsolgt, var det få store nyheter som ble vist. Energibruk står mer sentralt enn noensinne. Den største overraskelsen var nok fraværet av vakuumisolasjon.

Under forrige messe for to år siden viste en rekke bedrifter vakuumisolasjon. I år var kun én igjen.

– Kanskje det ikke er modent ennå, undret Ole Petter Haugen fra Skanska. Han var på utkikk etter gode løsninger til Berg studentby der 600 nye studenthybler skal føres opp.

Usikre

Tyske Variotec hevder at deres vakuumisolasjon gir en U-verdi ned mot 0,008 for vakuumelementene.

– Hva blir prisen om jeg vil ha 5000 kvadratmeter av dette?

Spørsmålet fra Haugen til Variotec brakte dem litt ut av fatning, før de tok seg inn igjen og forsikret at de kunne levere til en pris mellom 100 og 150 euro/m 2 for paneler i tykkelsen 30–40 mm.

– Det er dyrt, men hvis vi kan halvere veggtykkelse, kan det likevel være interessant. Dette vil vi vurdere seriøst. Det kommer an på hvor mye vi kan selge de ekstra kvadratmeterne for, selv om det ikke er det viktigste for Berg, sier Haugen. Målet der er å få vegger med en U-verdi ned mot 0,12.

Bøyelige solcellepaneler

Hydro Solar har lagt de tradisjonelle solcellene bak seg.

– Trikset er å ikke bruke glass eller metall som underlag, men plast. Det åpner en helt ny verden for bruk, sier Øystein Hop, senior investor manager i Hydro Solar, en del av Hydro Building Systems. De stilte ikke ut under eget navn, men på standen til datterselskapet Wicona.

– Hydro Solar har investert for å posisjonere seg i et marked i ekstrem vekst. Vi skal være klare med produkter til dem som vil ha ned energibruken, sier Hop. Sammen med blant andre tyske Wicona jobber nå Hydro Solar med å kunne tilby de bøyelige solcellene på persienner.

Økonomisk

– Den første kommersielle produksjonslinjen kommer i Denver, Colorado. Vi arbeider sammen med et amerikanske Ascent solar, som produserer tynnfilm som ikke er silisiumbasert, sier Hop.

Max Radt fra Wicona forteller at i Spania er det nå et krav om integrerte solcellepaneler for i det hele tatt å få byggetillatelse. Målet er at solcellepaneler, eller lignende energikilder skal sørge for varmt tappevann.

– I Frankrike er det ennå ikke noe krav, men bruk av integrerte solcellepaneler i bygningene utløser ordninger som gir betydelige økonomiske fordeler, sier Radt.

Høytrykkslaminat

Alloc fra Lyngdal viste flisbelagte vegger som slett ikke var fliser, men høytrykkslaminat. Det er et produkt de har stor tro på.

– Vi er først ute med laminat til å erstatte fliser, sier Kai Wilberg, markedsdirektør for Alloc. Han frykter ikke at kundene skal skygge unna et produkt som etterligner noe annet.

– Bare i Norge er markedet for laminatgulv 4,7 millioner kvadratmeter hvert år, i Tyskland er det 80 millioner kvadratmeter. Helt nytt er laminatfliser ikke, men Wilberg hevder at Allocs store fordel er tykkelsen.

– Konkurrentene legger laminatet på finér, mens vi kutter ut finéren, dermed blir platene våre ikke mer enn fire millimeter tynne.

Alloc tilbyr nå plater som kan limes rett på veggen mellom kjøkkenbenken og overskapene.

De som er lei av flisene sine behøver ikke rive dem ned, bare lime oppå. Blir du lei, river du enkelt laminatplatene ned igjen og setter på nye med andre farger eller mønstre.

Tilbudet består nå av 16 varianter i forskjellige farger og størrelser.

Lim

Limet er fortsatt en utfordring. Målet er å finne et lim som både kan benyttes oppå gamle, ekte fliser og rett på gipsplater på nybygg.

Det skal sitte godt, og tåle vanndamp og varme fra komfyren samtidig som det skal være mulig å ta platene ned for å sette opp nye.

– Vi samarbeider med Casco om lim, og vi har fått gode tilbakemeldinger om at dette skal de klare, sier Wilberg.

Nesten før kjøkkenplatene er på markedet ,er Alloc i gang med baderomsplater.

– Vi vurderer nå om vi skal la Sintef teste platene for bruk i våtrom.

Lanseres i mars

Wilberg forteller at de nye platene blir lansert for publikum i mars eller april.

– Vi er nå i samtaler med byggevarekjedene, som reagerer positivt. Vi diskuterer blant annet dimensjonene. Det ser ut til at vi ender med 240 x 60 for proffmarkedet, mens vi tilbyr 120 x 60 for privatmarkedet.

Plast erstatter betong

Under lett trav videre på jakt etter nye spennende produkter eller løsninger forbi tusener av håpefulle utstillere bråstoppet plutselig Ole-Petter Haugen fra Skanska.

– Her har vi noe, dette må vi se mer på.

Det var plastelementene til det italienske selskapet Daliform som fanget den erfarne bygningsingeniørens interesse. Daliform lager kvadratiske plastelementer som kan benyttes i plasstøpte betongdekker eller gulv på grunn.

De gir redusert betongbruk, og dermed lettere konstruksjoner. Produsenten hevder de gir en kostnadsbesparelse på mellom 20 og 25 prosent. Elementene måler 52 x 52 cm og leveres i høyder fra 16 til 48 cm. Produktet kalles U-boot.

Konkurrent

U-boot er en direkte konkurrent til danske BubbleDeck som dr.ing. Olav Olsen har tatt til Norge. BubbleDeck er hittil brukt i 14 prosjekter i Norge siden det første gang ble tatt i bruk av Selvaag på Tjuvholmen i Oslo.

– Med disse vil det være mye enklere å beregne på grunn av de kvadratiske tverrsnittene, mens BubbleDeck er kuleformet, mener Haugen. – I tillegg er de langt lettere å stable og de tar mindre plass. Dette er kanskje et produkt Skanska kan bruke i noen prosjekter, sier han.

– Ja, det er enklere kalkulasjoner med vårt produkt, lover ingeniør Marco Il Grande. Han lover også mindre bruk av stål og at tykkelsen på dekket kan reduseres med noen centimeter fordi konstruksjonen blir stivere.

Harald Rosendahl, administrerende direktør i BubbleDeck Norway avviser dette.

– Da vet de ikke hva de snakker om. Mine dekker skal beregnes som et ordinært dekke, sier han.

Plastelementene er laget av resirkulert plast, prisen er anslagsvis 2,5 euro for en som er 16 cm høy, og det dobbelte for en som er 32 cm. Det er i dag ingen som tar inn produktet til de skandinaviske landene.





Slanke søyler

Tyske Euro Poles viste prefabrikkerte hule betongsøyler som er sentrifugert fra 600 til 900 omdreininger per minutt. Hastigheten varierer med diameteren, målet er å oppnå en kraft på 20 G, det sikrer fullstendig porefri betong.

– Normal betong har en fasthet under B50, mens vi når B115, hevder Christian Spies, produktsjef for søylene.

Det er sentrifugeringen alene som gjør søylene hule, her er ingen plastrør eller andre hjelpemidler lagt inn.

Søylene er først og fremst til bruk der designhensyn tilsier smekre søyler. De kan lages i diametre fra 20 cm og opp til 120 cm, i steg på fem cm. Maksimal lengde er oppgitt til 28 meter.

Planlegging

På et bygg i Frankfurt er det brukt søyler på 27 meter som bærer en nyttelast på 4485 kN i tillegg til forspenning på 5352 kN, til sammen 9837 kN. Dette er sannsynligvis den høyest belastede søylen overhodet, skriver selskapet på sine nettsider. Diameteren på disse er 70 cm.

– Dette krever nøye planlegging, fastslår en tydelig fascinert Ole-Petter Haugen fra Skanska, som undrer på hva dette vil koste.

– Grovt sett det samme som stålsøyler, men jo lengre søylene er, desto mer konkurransekraftig blir prisen, svarer Spies.

Han lover at transport av søyler opp til 16 meter skal gå helt greit.

Søylene kan fabrikkeres med all verdens løsninger for innfesting av dekker, rør, kabelføringer og alt hva en ingeniør kan ønske seg.

Ingen slike søyler er ennå solgt til noen av de nordiske landene, men i Mellom-Europa har de slått an, ifølge Spies omsatte de sentrifugerte søyler for 105 millioner Euro i fjor.