Statssekretær Cecilie Bjelland i Arbeidsdepartementet sier de sjekker med andre departementer og etater for støtteordninger til utvikling av taleteknologi på norsk. (Bilde: Arbeidsdepartementet)

DRAGON NATURALLY SPEAKING

Arbeidsdepartementet: Ser på talegjenkjenning på nytt

Undersøker nå om det finnes støtteordninger.

Dette er saken

  • Talegjenkjenning på norsk kan hjelpe mange sykmeldte og uføre ut i arbeid, ved at de slipper å bruke tastatur og mus.
  • Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) har avslått å bevilge utviklingsstøtte for å få talegjenkjennings­pogrammet Dragon naturally speaking­ (DNS) fra amerikanske Nuance på norsk.
  • Nav kan potensielt spare to milliarder i utbetalin­ger til sykepenger og trygd hvert år, konkluderer en rapport fra et forprosjekt hos Nav Kompetanse­senter for tilrettelegg­ing og deltagelse.
  • Arbeidsdepartementet bestrider nå innsparingsbeløpet, men har foreløpig ikke presentert et alternativt regnestykke.
  • Amerikanske Nuance har tilbudt seg å lage en skandinavisk variant av DNS, dersom de får dekket utviklings­kostnader på 13 millioner kroner.
  • Nuance vil i så fall bruke den store samlingen med språkdata fra Norsk språkteknologi AS på Voss som gikk konkurs i 2003.

– Vi er i gang med å kontakte andre departementer og etater for å se om det finnes støtteordinger for å utvikle et slikt produkt, sier statsekretær Cecilie Bjelland (Ap).

Skeptisk

Arbeidsdepartementet holder fast på at Arbeids- og velferdsetaten ikke utvikler nye teknologiske produkter eller løsninger som skal selges i et åpent marked.

Departementet er også uenig i at talegjenkjenning vil føre til sparte trygdeutgifter i milliardklassen hvert år, slik at rapport fra Nav Kompetansesenter for tilrettelegging og deltagelse antyder.

Les mer: Språkteknologi kan spare to milliarder trygdekroner

Tidlig i prosessen

Likevel har departementet satt i gang en prosess med å kontakte andre instanser for å se om det finnes løsninger som kan få talegjenkjenning på norsk til sykmeldte, uføre og funksjonshemmede.

– Vi er tidlig i denne prosessen. Derfor kan jeg ikke si noe mer enn akkurat dette, det må vi komme tilbake til, sier statsekretær Cecilie Bjelland (Ap).

Anbud

Det amerikanske teknologiselskapet Nuance sier de trenger 13 millioner norske kroner for å oversette talegjenkjenningsprogrammet Dragon naturally speaking til skandinavisk.

Selv om departementet skulle finne støtteordninger til å dekke beløpet, må vi selvsagt vurdere om et eventuelt oppdrag skal ut på anbud, opplyser Bjelland.

– Vi kan ikke gå i direkte dialog med produsenter uten å i hvert fall vurdere anbudsreglementet. Vi må forholde oss til innkjøpsreglementet i Staten, det gir en trygghet for at pengene blir riktig brukt. Så langt har vi uansett ikke kommet, i første omgang kartlegger vi nå andre støtteordninger og det reelle behovet, sier Bjelland.

Høyre, Frp og Krf: Høyre, Frp og Krf: Betal for taleteknologi

Tror ikke på tallene

Arbeidsdepartementet mener antall sparte trygdekroner i året nok er langt lavere enn det som kommer fram i en rapport fra et forprosjekt for talegjenkjenning ved Nav Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse.

Rapporten forsøker å belyse omfanget av behovet for slik teknologi ved å plukke ut diagnoser som medfører problemer med å arbeide foran pc.

Rapporten antyder at Nav kan spare beløp i milliardklassen hvert eneste år dersom bare 10 prosent av sykmeldte og uføre innenfor disse diagnosene kan bruke talegjenkjenning i jobb.

Ikke eget regnestykke

– Rapporten estimerer at folk som går 100 prosent uføre skal kunne bli 100 prosent arbeidsføre. Det er gjort noen veldig grove estimater. Vi snakker her om grupper med sammensatte behov på flere områder, og vi har ikke grunn til å tro at beløpet er i denne størrelsesordenen, sier Bjelland.

– Hvor store besparelser i trygdeutgiftene kan talegjenkjenning føre til, ifølge deres tall?

– Det tallet som er ute nå er et veldig grovt anslag, og derfor mener vi det er for høyt. Hva som er riktig anslag jobber vi med, sier Bjelland.

– Tviler dere på at mange har behov for talegjenkjenning på norsk?

– Vi ønsker alltid å se på muligheter som kan hjelpe folk å stå i arbeid, men det finnes mange hjelpemidler på markedet, og det er en avveining hva man skal satse på. Vi ser at forprosjektet i Nav sier det er mulig å bruke talegjenkjenning i jobb, og at det er personer som vil ha interesse og glede av et slikt produkt, men ikke i den størrelsesordenen som her er blitt nevnt, sier Bjelland.

– Nav sier talegjenkjenning på norsk er en av de viktigste brikkene for å få funksjonshemmede som ikke kan bruke tastatur og mus ut i arbeid?

– Vi ser potensialet til denne teknologien, det er en av grunnene til at vi gikk inn i et forprosjekt for å se om talegjenkjenning kunne realiseres på norsk. Men det er flere uavklarte spørsmål vi nå jobber med, sier Bjelland, og følger opp:

– Vi skjønner at folk er opptatt av hvordan vi kan få alle tilbake i arbeid, det er også vårt fokus. Men det er likevel ikke slik at alle hjelpemidler skal prioriteres. Av og til må du foreta avveininger mellom de forskjellige ut i fra hvor mange de kan hjelpe til hvilken pris. Men, vi er opptatt av å se nærmere på spørsmålet om en prioritering kan være fornuftig i forhold til talegjenkjenning på norsk, sier Bjelland.

SV: – Dette må du fikse, Stoltenberg

Milliardbesparelser

Som Teknisk Ukeblad skrev i starten av mars, tok rapporten fra forprosjektet til Nav for seg en rekke diagnoser som gjør det vanskelig eller smertefullt å betjene tastatur og mus.

Dette kan være alt fra sykdommer i nervesystemet, øyet og ikke minst muskel- og skjelettsykdommer. I tillegg kommer folk med lese- og skrivevansker.

Totalt sett indikerer rapportens regnestykke at dersom bare 10 prosent av snaut 50 000 personer som var uføretrygdet i 2009 innen aktuelle diagnoser kunne brukt talegjenkjenning til å delta i arbeidslivet, ville det ført til en besparelse på 1,1 milliard i året.

Sykefravær

Rapporten viser videre til Sykefraværsstatistikken for 2010, da det var 13 927 tapte årsverk innenfor 11 identifiserte, aktuelle diagnoser. De aller fleste innenfor muskel- og skjelettgruppen. Totaltapet ble beregnet til 9,4 milliarder kroner.

«Om talegjenkjenning på norsk kunne hindret bare 10 prosent av disse årsverkene, ville besparelsen på ett år utgjøre 941 millioner kroner», heter det i rapporten.

Slår man sammen potensialet innenfor uføretrygdede i 2009 og sykemeldte i 2010 blir det altså over to milliarder kroner i sparte Nav-utbetalinger.

– Dette er så høye tall, at det kan være vanskelig å ta det inn over seg. Men la oss snu på det. En investering på 13 millioner kroner vil være tjent inn dersom bare 50-60 personer kan bruke talegjenkjenning i arbeidslivet i ett år, sa Daniel Scheidegger i Nav Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse til Teknisk Ukeblad i forbindelse med reportasjen.

Les også:

Snart kan du trene fra lenestolen

Åpner for å passe på demente med GPS

Sykehusene erstatter 18 it-systemer med ett