År 2000 - ett år etter

  • ikt

San Francisco: Y2K eller år 2000-problemet var på alles lepper i fjor. Milliarder ble investert i nye datasystemer og IT-konsulenter, og flere spaltekilometer ble viet temaet. I dag virker det utrolig hvor fort år 2000-problemet forsvant ut av medie- og folkebevisstheten. Var alt en opphausset stemningsbølge?

Det er ettermiddag nyttårsaften 1999. TV2 ringer Geir Jacobsen og spør om et kamerateam kan følge nedtellingen til klokken slår 2400. Jacobsen har i halvannet år levd med år 2000-problemet daglig i en utrettelig kamp for å få næringsliv, offentlige myndigheter, ikke minst kommuner til å gjennomgå sine datasystemer for å luke ut eventuelle problemer ved overgangen til et nytt årtusen. På dette tidspunktet er Jacobsen og hans team på seks personer sikre på at det ikke vil skje alvorlige ting. Men omfanget av mindre problemer er uvisst.

TV2 får oppfylt sitt ønske om å følge de siste timene. Innspurten til klokka 2400 blir en stilstudie i mobiltelefonbruk for prosjektlederen, men ellers utrolig udramatisk. Mediene er nesten skuffet. Var dette alt?

Nødvendig prosess

– Morgenen etter spurte TV2 om alle forberedelsene til år 2000 hadde kostet for mye. Jeg svarte at jeg er glad for at vi investerte nok, sier Jacobsen, som i dag er teknologiutsending i San Francisco.

Ett år etter har han det samme svaret: – Prosessen var helt nødvendig.

Syv prosent av kommunene og seks prosent av bedriftene meldte om feil i forbindelse med overgangen til år 2000. Sannsynligvis hadde flere problemer, men det er ikke alle som vil rapportere om slike feil.

– Det var ingen alvorlige hendelser ved nyttårsskiftet , men mange småfeil, også etterpå, sier Jacobsen. Da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) meldte på hjemmesiden sin at nyttårsaften hadde forløpt uten problemer, var siden datert 1. januar 1900. Og da en fange slo seg vrang tre uker senere og vokteren skulle slå alarm, virket ikke fengslets alarm.

Trege kommuner

Dødlinjen var gitt, omfanget av problemet ukjent, løsningene utallige. Den regjeringsoppnevnte Aksjon 2000 skulle sikre Norge mot en blåmandag første nyttårsdag. Det greide de ved å jobbe langs tre akser:

- De informerte om selve problemet, først og fremst overfor småbedrifter og kommuner.

- De kjørte fellestiltak overfor småbedrifter og kommuner, blant annet gjennom å vise til konkrete eksempler. Kommunesektoren var treg. De færreste opplevde år 2000-problemet som aktuelt for dem. Problemet er overdrevet og Vi har ikke penger var omkvedet selv på livsviktige sektorer som vann og helse. Kampanjer og press fra statsrådene fikk dem på bedre tanker.

- De holdt oversikt over situasjonen gjennom regelmessige rapporteringer, og galluper hver annen måned.

Aksjonen fikk full støtte fra regjeringen, et krav Jacobsen stilte for å ta jobben.

Norge var sene med å etablere en offentlig aksjon for å forebygge år 2000-problemet. Sverige hadde begynt to år tidligere, Danmark et år før.

– Vi hadde fordelen av å lære fra de andre. Men til forskjell fra dansker og svensker hadde vi skikkelig politisk backing, sier Jacobsen.

Under budsjett

Aksjonen hadde et budsjett på 60 millioner kroner. Den leverte tilbake noen millioner. Sekretariatet besto av seks personer, de fleste på deltid pluss en referansegruppe på 17 personer under ledelse av Tor Alfheim. Prosjektet varte frem til 31. mars 2000, men ble kraftig trappet ned etter nyttår.

I ettertid har 2000-problemet ført til flere positive effekter. For første gang fikk mange bedrifter og kommuner full oversikt over egne dataløsninger. Mange benyttet anledningen til en høyst nødvendig fornyelse av datasystemene. Samtidig økte kompetansen hos dem som jobbet i disse bedriftene. Statlige etater ble flinkere til å samarbeide, og kommunene lærte av hverandre og bygde ut nettverket seg i mellom.