En rykende fersk studie fra Fafo viser at ansatte som jobber overtid sjelden tar ut avspasering.
Sårbart gode
– Mer tid til familie og fritid blir ofte brukt som et argument for tidskompensasjon, men funnene i min studie tyder på at tidskompensasjon skiller seg fra pengekompensasjon ved at den er mer sårbar, blir utsatt og urealisert, forteller Heidi Nicolaisen, forsker ved Fafo Arbeidstid.
Det betyr at mange ikke avspaserer timene de har jobbet overtid.
Studiet er en del av doktorgradsprosjektet “Arbeidstidsregulering i et komparativt perspektiv” ved Fafo. Nicolaisen har sammenlignet overtidsreguleringer for bankansatte i Sverige, Irland og Norge.
Hun har hovedsakelig fokusert på forandringer i regelverket for overtid fra 1990 til 2008. Et viktig funn er at ordninger med avspasering er i ferd med å ta over for ordninger med overtidsbetaling.
Krisetider gir spissere albuer
Timer slettes
– Tidligere var all overtid pengekompensert, men jeg har funnet ut det er blitt mer vanlig med tidskompensasjon. Tendensen er at tidskompensasjon gjennom avspasering blir ikke realisert i like stor grad for pengekompensasjon. Avspaseringstimer blir ofte utsatt eller slettet, sier forskeren.
– Gjelder dine funn også for andre yrker?
– Ja, det går an å generalisere dette til mange bransjer. Men her må vi ta noen forbehold. I bankarbeid er det vanlig med individualisert ansvar for oppgaver. Det er også stort arbeidspress samtidig som det er relativt tynn bemanning. De bransjene hvor man har lignende arbeidsforhold kan ha nytte av funn om hvordan overtidsreguleringer fungerer.
Både Høyre og Frp vil redefinere arbeidsmiljøloven ved å la arbeidsgivere bestemme turnuser og arbeidstid selv. På denne måten vil man svekke fagforbundenes innflytelse slik at turnuser og overtidsreguleringer blir forhandlet lokalt.
Skeptisk
Erlend Aarsand, advokat og seniorrådgiver lønn og arbeidsvilkår NITO (Norges Ingenør- og teknologiorganisasjon), mener at ansatte skal ha krav på både overtidsbetaling og muligheten til å avspasere.
– Vi er for fleksitid, og NITO er naturligvis skeptiske til at opparbeidede timer strykes, sier han.
Han fortsetter:
– NITO opplever at en god del medlemmer ikke har tid til å avspasere som følge av en uoversiktlig arbeidssituasjon, milepæler i prosjekt mv. Har man 50 innarbeidede timer og bedriften stryker disse ved årskiftet, har man arbeidet 50 timer gratis for virksomheten. Dette er uheldig og kan være i strid med den enkeltes ansettelsesavtale. I slike tilfeller bør timene utbetales. Hvis timene strykes kan man ha et pengekrav som kan rettes mot virksomheten, sier Aarsand.
