17 år etter Challenger ble det amerikanske romfergeprogrammet på nytt rammet av en tragedie.
Flere planlagte turer med romferger i år er utsatt på ubestemt tid, deriblant Atlantis som skulle ut til den internasjonale romstasjonen ISS 1. mars.
Tragedien er en kraftig påminnelse om at romferder fremdeles kan være farlig, og at spesielt tilbakevending/landing skjer under forhold der marginene er betenkelig små.
For romfergen dreier det seg om å møte atmosfæren i en høyde av 122 km med en hastighet på bortimot 28.000 km/h, nesten 25 ganger lydens.
Med lengdeaksen pekende opp i en vinkel på omkring 40 grader, er det nesepartiet, vingeforkantene og den flate undersiden som tar de store belastningene - på de mest utsatte partiene går temperaturen opp i 1650 grader.
Et fargespill i rødt kaster skjær gjennom vinduene, og ristingen er påtagelig. Men g-belastningen overskrider ikke 1,5.
Venstre side
Årsaken er det naturligvis for tidlig å si noe sikkert om, men Nasa har sluppet ut informasjon som viser en temperaturøkning i venstre hjulbrønn fra klokken 14.52.
Det ble også registrert stigende verdier i skrogets venstre side utenfor lasterommet, men ingen av temperaturøkningene var ekstremt store før målingene forsvant. Klokken 14.59 var det klare tegn til større luftmotstand på venstre side, noe romfergen automatisk begynte å kompensere for blant annet ved bruk av to stillingskontrollmotorer.
Av målingene som forsvant, ble én registrert av datamaskinene om bord, og de ga pilotene beskjed om å lese av instrumentene. Avlesning ble bekreftet til bakken, og denne bekreftelsen ble visstnok det siste kontrollsenteret hørte.
De potensielle problemene på venstre side har i mediene vært knyttet til løsrivelsen av en bit isolasjonsmateriale fra romfergens store utvendige tank 80 sekunder etter start 16. januar. Videoopptak viser at skumbiten med en størrelse på omkring 50x40x6 cm og en masse på 1,25 kg traff venstre ving. Noe slikt har skjedd før, og NASA vurderte det ikke som noen sikkerhetsrisiko.
Store konsekvenser
To granskningskommisjoner - én Nasa-intern og én ekstern under ledelse av pensjonert admiral Harold W. Gehman - er i gang med det møysommelige arbeidet å klarlegge årsaken.
Og det haster, for de resterende tre fergene har naturligvis flyforbud. Konsekvensene kan bli store hvis flyforbudet blir langvarig - spesielt for Den internasjonale romstasjonen.
Romfergen spiller en nøkkelrolle i montering, forsyning og mannskapsskifte for stasjonen. I tillegg er den viktig for eksempel i forbindelse med baneheving. I øyeblikket er Ekspedisjon 6 om bord - de to amerikanerne Kenneth Bowersox (stasjonssjef) og Donald Pettit pluss russeren Nikolai Budarin. De skulle etter planen ned med Atlantis i midten av mars.
Nå blir denne ferden helt sikkert forsinket, men mannskapet har forsyninger i hvert fall ut juni. Og mer ankom med Russlands ubemannede forsyningsfartøy Progress 10, som ble automatisk koblet til stasjonen 4. februar.
Ned kommer mannskapet, når det måtte være nødvendig, med den tilkoblede Sojus-livbåten.
