(Bilde: Håkon Jacobsen)

PROFIL: GRETHE WIKSAAS, KONSERNSJEF I BASEFARM

– Altinn er et fantastisk system

Etter at Altinn kollapset for andre år på rad, ble sjefen i Basefarm, Grethe Viksaas, takket for god markedsføring.

Grethe Wiksaas (54)

  • Konsernsjef i Basefarm
  • Sivilstand: Samboer, to voksne døtre og to barnebarn (1 og 4 år)
  • Utdanning: Medisinsk laboratorieingeniør og cand. scient. i informatikk fra Universitetet i Oslo
  • Karriere: Medisinsk laboratorieingeniør på Aker sykehus, programmerer og senere prosjektleder i Norsk Data, lederstillinger i Cinet, Ericsson og Scandinavia Online, SOL. Startet sammen med syv mannlige kolleger it-selskapet Basefarm i 2000.

Basefarm

  • It-selskap som spesialiserer seg på drift av virksomhetskritiske internett-tjenester.
  • Eies med 72 prosent av Reiten & Co. Capital Partners, resten eies av medarbeiderne.
  • Rundt 260 ansatte i Norge, Sverige og Nederland.

– Nei, jeg har ikke sendt Kenneth blomster, sier Basefarm-sjef­ Grethe Viksaas (54).

Altinn kollapset

Hun smiler. Til tross for at vi snakker om den mest offentlige kollapsen selskapet hennes har opplevd. For andre år på rad kollapset den offentlige nettportalen Altinn da selvangiv­elsen ble lagt ut.

Over natten ble Oslo-mannen Kenneth kjent i hele Norge. Inntil 2000 nordmenn rakk å se personlige opplysninger om Kenneth før systemet ble tatt ned i to og et halvt døgn.

«Komplett skandale,» sa Frp–politiker Ulf Leirstein, mens næringsminister Trond Giske mente det var «ekstra uholdbart» at personlige opplysninger kom på avveie.

Og midt oppi det hele sto Grethe Viksaas, konsernsjef for Basefarm, som har ansvar for å drifte Altinn.

Les mer: Altinn avsløres i hemmelig rapport

Her stoppet Altinn

Article2561_Image4614.jpg

Uunnværlig

Hun var med på å starte Basefarm, som siden begynnelsen i 2000 har hatt ett eneste, klart forretningskonsept: Å drifte virksomhetskritiske internettjenester.

Eller sagt med andre ord: Basefarm er selskapet som drifter de tjenestene som ikke kan gå ned, tjenestene som må være i gang tjuefire timer i døgnet, syv dager i uka, for blant annet selskaper som Norwegian og Dagbladet. Og så skjer dette.

Likevel er ikke konsernsjefen synderlig bekymret for hvordan krasjen påvirket selskapet, der hun sitter på et anonymt sjefskontor i Basefarms store, nye lokaler i Nydalen.

Åpen linje

– Det at det var sikkerhetshull, det var kjempe­alvorlig. Men dataene som kom ut om Kenneth... Det var ikke så mye mer informasjon enn de samme avisene legger ut i skattelistene, sier Viksaas.

– Men det må være tøft å få en slik offentlig kollaps, når hele forretnings­ideen deres dreier seg om å sikre kontinuerlig drift?

– Ja, på en måte. Men samtidig er dette en del av gamet. Og jeg tror at de som vet noe om drift av it-systemer, vet å verdsette en god håndtering av en feilsituasjon, sier Viksaas.

Hun snudde foran portene til sikkerhets­kontrollen på Gardermoen da det ble klart hvor alvorlig feilen var.

Sammen med Basefarms­ norges­sjef Bjart Kvarme valgte hun en åpen linje for å informere media, i motsetning til Altinn-utvikler Accenture.

– Vi hadde et allmøte etterpå der vår salgs­direktør takket Bjart og meg for veldig god drahjelp i markedsføringen.

– Ja?

– Vi blir jo synlige. Og de som kjenner til at datamaskiner går i stykker, og forstår hva det krever å finne ut av det, blant dem har vi heller vunnet enn tapt på saken, sier Viksaas.

– Utenfra ser det ikke bra ut?

– Det kan være at mannen i gata, i den grad han husker Basefarm i det hele tatt, tenker at det ikke var så bra. Men jeg tror ikke vi har tapt noe på det. Og det er også en av grunnene til at vi har ønsket å være åpne, si ting som det er. Da blir man også troverdig i andre situasjoner, sier Viksaas.

Ingen sjefsplaner

Åpen og ekte. Slik blir Viksaas beskrevet av medarbeidere. En sjef som slett ikke hadde noen planer om å bli sjef.

Den skoleflinke jenta valgte en sikker utdanning som medisinsk laboratorie­ingeniør. Men da jobben på Aker sykehus ble for ensformig, tok hun matte og statistikk på universitetet for å bli lektor.

Det førte til hovedfag i informatikk.

Derfor visste hun også hva Altinn–feilen dreide seg om da den ble oppdaget – en feil i en hardwarekomponent levert av en amerikansk underleverandør.

– Er «lastbalanserer» blitt et fyord for deg nå?

– Nei da, på ingen måte, sier Viksaas. En kjapp forklaring: Lastbalansereren skal fordele trafikken mellom serverne og mellomlagre informasjon mange brukere skal ha. Mellomlagringen hadde en tidligere uoppdaget feil, som gjorde at Kenneths data ble synlige.

Slaktet i rapport

Altså en feil som ikke direkte kan knyttes til det tidvis utskjelte Altinn II, som kostet staten en milliard kroner å utvikle. Men kritikken mot systemet har vært beinhard.

En tidligere hemmeligstemplet Veritas-rapport som Teknisk Ukeblad avslørte i mars, varslet at Altinn var for dårlig testet, hadde kapasitetsproblemer, og hadde hatt betydelige feil.

Likevel vil regjeringen at Altinn skal bli selve grunnmuren i en fulldigital offentlig sektor.

– Er Altinn et bra nok utgangspunkt for en sånn satsing?

– Ja, jeg tror det. Men nå er jeg på et område andre kan mye bedre enn meg, sier Viksaas, lener­ seg tilbake og krysser armene. Hun er forsiktig med å kommentere rammevilkår rundt Altinn, som er Basefarms største kunde. Men hun mener mye av kritikken har vært urettferdig.

Article2561_Image4363.jpg

«Fantastisk system»

– Altinn er et fantastisk system.

– Du mener det?

– Ja, jeg mener virkelig det. Det gir en veldig effektivisering for bedrifter å samle all informasjonen som skal til forskjellige etater. Da skulle man gått til andre land og sett hva bedrifter må gjøre der. Men det er klart at problemene rundt innleveringen av selvangivelsen har ikke vært bra.

– Og hvor stor del av ansvaret har Basefarm for de problemene?

– Nei, det vil jeg ikke uttale meg om. Det er et prosjekt der alle involverte først og fremst har vært fokusert på å få til å virke, sier Viksaas.

En ting er hun likevel tydelig på: Basefarm er stor nok til å drifte et slikt system.

– Ja, absolutt. Vi er nok Nordens største miljø på drift av virksomhetskritiske internettjenester, sier Viksaas.

Les også: 35 mill for å fikse Altinn

Nå kommer de elektroniske skattekortene

Dataingeniørene er for dyre 

Stor vekst

På 12 år har selskapet vokst til nesten 260 medarbeidere i Norge, Sverige og Nederland. Siden Viksaas og syv andre gründere startet selskapet, har omsetningen vokst fra tre millioner kroner til 330 millioner kroner i fjor.

Det var ingen selvfølge. De startet akkurat da dot.com–bobla brast.

Suksessoppskriften? Et klart forretningskonsept – og at selskapet sa nei til masse kunder.

– Jeg husker vi hadde en skikkelig fight med en tidligere styreformann en gang, fordi jeg sa at vi ikke skulle gi et tilbud til NRK. De hadde feil teknologi. «Dette kan vi ikke noe om,» sa jeg. Vi er fortsatt uenige om det, men er gode venner.

– Du var tøff?

– Ja, for jeg så at hvis vi tok på oss for mange forskjellige ting, ville vi ikke klare å skalere. I dag har vi store kunder som er forskjellige på mange måter, men det er mange felleskomponenter i bunn, sier Viksaas.

Samler gode folk

Flere av dem som startet Basefarm kom fra Sol, der Viksaas hadde ledet en avdeling for utvikling og drift. Det var aldri noen tvil om at hun skulle ha lederjobben i Basefarm.

Men likevel har hun aldri følt seg som den fødte leder.

– Nei, det tror jeg ingen er. Til å begynne med tenkte jeg at en lederstilling handler om å være flinkere enn andre, det gikk veldig fort over. Man får ikke tid til å jobbe med faget når man er leder. Derfor samler jeg på gode folk, sier Viksaas.

– Hvor viktig er hovedfag i informatikk når du er sjef her?

– Det tror jeg faktisk er ganske viktig, jeg tror jeg snakker mye bedre med teknikerne fordi jeg snakker samme språket. Men du kan lede en organisasjon som dette uten hovedfag i informatikk. Og du kan definitivt være en elendig leder med hovedfag i informatikk, sier Viksaas.

Det var ikke mange andre damer på lesesalen da hun tok hovedfaget. Men å jobbe som kvinnelig toppleder i en mannsdominert bransje har hun opplevd som bare positivt.

– Jeg tror det bare er fordeler, man stikker seg ut. I Basefarm har vi mange kvinnelige ledere. Ingen er kvotert inn, sier Viksaas.

– Hvordan får man inn flere kvinner i it-bransjen?

– Jeg har ikke noe sesam sesam-svar. Jeg opplever at både kvinner og menn jobber her fordi de har innmari lyst til å skape noe bra sammen.

Les også: Slik når kvinner toppen

Er dette den nye Statoil-sjefen?

– Vi får snart en kvinne på toppen 

Vil ta verden

Akkurat nå handler det om å ekspandere, først i Nederland, der Basefarm kjøpte et selskap i fjor.

Viksaas har brukt de siste fire månedene på å pendle ukentlig til Amsterdam for å bygge bedriften.

– Det skal være et brohode mot Europa.

– Dere vil ta over Europa?

– Ja, og verden. Vi skal bare ta en bitteliten flik av Nederland først.

Skaperfølelse

Innimellom reisingen klarer hun å lure inn turer til sin norske samboer, som for tiden har bostedsadresse i Berlin.

Hun prøver også å presse inn tid til resten av familie og to små barnebarn. Det er travelt, men bra.

– Det er jo fantastisk morsomt da, å se at det noen andre og jeg startet lever sitt eget liv. Det er noe med skaperfølelsen... At ting går av seg sjøl, selvfølgelig med kjempeinnsats fra de som jobber her, sier Viksaas.

Som likevel innrømmer at hun gruer seg til selvangivelsen neste år.

– I begge de to siste årene har det vært store problemer, det er ikke noe stas. I år lå det an til å bli ganske ålreit før Kenneth dukket opp på banen, sier Viksaas.

Men hun tror det går bra, føler de har lært mye av utfordringene som har vært.

– Og vi blir ikke store hvis vi bare gjør de små, enkle tingene.

Les også: Her er Norges største it-selskap

Slik skal Norge selges til verdens it-giganter

It-gigant stopper pendlerne

Bygger senter for å sikre Altinn