Alternativ kraftforsyning - hva er det?

  • forum




Det snakkes med store bokstaver om alternative måter å skaffe oss den elektriske kraftforsyning som vi alle er blitt så vant til å ha, ja i helt ubegrensede mengder.

Hva har vi så av alternativer for kraftforsyning. Først og fremst er det snakk om små elvekraftverk som i grunnen bare krever en mindre inntaksdam med overløp, en kort rørledning og et lite hus med turbin, generator og en kontrolltavle. Og så en avtale med det lokale elektrisitetsverk om pris på leveranse av overskuddsenergi. Tilsyn og vedlikehold er svært begrenset.

Bygging av vindmøller er i dag blitt populært og får en viss statsstøtte, men er i grunnen utro tjenere. Vinden som varierer fra stille vær til full storm kan aldri gi en kraftforsyning som det kan stoles på. Det vil alltid være nødvendig med en fast strømforsyning som må dekke opp der vindkraften svikter. Vindmøller drives best med jevne vindforhold. Blir luftstrømmen for sterk eller for svak, må de stenges. Det samme gjelder for skiftende vindretninger.

På Utsira, Norges minste kommune, har de fått en vindmøllepark med ekstra kraftforsyning både fra det vanlige kraftnettet og fra en stasjon med brenselceller. Foreløpig er dette på forsøksstadiet. Om det vil bli en lønnsom og brukbar løsning på alternativ strømforsyning er fortsatt i det uvisse. Statsstøtte er derfor nødvendig.

Det finnes flere forslag om bølgekraftverk. Vi har nok av kraftige bølger langs vår vidstrakte kyst. Men hvem ønsker en barriere av bølgekraftverk i skjærgården. Igjen er det snakk om en heller ustabil kraftforsyning. Det enkleste vil vel være på yttersiden av en øy å arrangere en passende renne som ville lede bølgevannet opp til et basseng nærmere et hundre meter over normal vannstand. Herfra kunne vannet føres i rørledning ned til en kraftstasjon på lesiden av øya. Hva med kombinasjon av kraftverk - en vindmølle som løfter vannet opp i et høyere basseng og et vannkraftverk som utnytter fallet ned igjen. Det ville tilsvare hva vi i dag har med pumpekraftverk som i gunstige perioder pumper vann opp til et øvre reservoar hvor, i perioder med toppbelastning, vannet utnyttes i vanlige turbiner.

Hva så med tidevannsstrømmer. Kan de utnyttes? Ja. Men hvem vil ha slike anlegg skjult i Saltstraumen ved Bodø. Det er vel vår sterkeste tidevannssystem. Både fiskere og skipsfart ville protestere mot slike hindringer. De sterkeste strømmene er i overflatesjiktet.

Av de nye litt populære systemer er solcellepaneler. De er bygget opp av silisiumpaneler som omformer sollyset til elektrisk strøm. Her landet passer det best til hytter i grisgrendte strøk. For å få stabil strømleveranse, trengs det en batteribank som står under oppladning når sola skinner. Derimot i varmere strøk som ørkener kan det ha sine fordeler. Her kan tak og vegger dekkes med solpaneler. Men her som ellers, vil den nødvendige batteribank ha en begrenset levetid, og må skiftes ut etter få år. Finnes det et system for innsamling og gjenbruk eller destruksjon av brukte batterier og solcellepaneler? Gjenvinning av disse er i dag meget begrenset.

Biobrensel har mange forkjempere. Vi har nok av biobrensel å ta av. Kanskje vi kunne bli kvitt all buskasen som gror opp langs vegene våre og i utmaken.

I samme gate hører gasskraftanlegg. Vi eksporterer gass til Europa så de kan bruke det i sine anlegg. Hvorfor vi skal begrense bruken av gassen her i Norge, er ubegripelig. Vi må i begge tilfelle finne løsninger på CO 2-utslippet. Det foreslås at gassen føres i rørledninger til oljefeltene i Nordsjøen.

Varmepumper: For private husholdninger og for konsentrert bebyggelse kan det være en brukbar løsning. I grunnen er det samme prinsippet som et stort kjøleskap. De kan egentlig ikke produsere elektrisk strøm, men trenger stabil strømforsyning for driften når de henter varme fra grunnen, fjell eller vann for å varme opp huset eller kanskje badevannet. Der er en begrenset temperaturstigning som kan oppnås og utnyttes.

Kan det være andre kombinerte løsninger som kan gi fremtidig kraft, samtidig som viktige miljøhensyn tas?

Uansett hvilke løsninger vi velger, må vi ta høyde for at utstyret en dag må fjernes eller skiftes ut. Vi kan ikke bare kaste vindmøllene med alt utstyret på dynga eller overlate solcellepanelene på et øde sted. Der må være en mulighet for innsamling, gjenbruk eller destruksjon. En kan ikke bare senke det på dypet av en eller annen fjord som de gjorde med den havarerte plattformen Alexander Kielland. På bunnen av Gandsfjorden i Rogaland finnes en knust betongplattform med mye teknisk utstyr.

Olav Elsebutangen