SNART PELLETSFABRIKK: Overskuddsvarme fra Hallingdal Renovasjons forbrenningsanlegg i Kleivi skal brukes til å produsere trepellets. FOTO: HOL KOMMUNE (Bilde: Hol kommune)
FRA BUNAD TIL BIO: Markedssjef Trine Prestsveen Gaustad i Ustekveikja kraft på dammen til kraftverket. FOTO: USTEKVEIKJA KRAFT (Bilde: Ustekveikja kraft)

Alternativ Hol-kraft

  • energi

Kommunekassa i Hol er ikke bunnskrapt. Men ikke engang kraftkommuner vasser i penger. Alle snur på skillingen.

Ved årsskiftet vedtok kommunen å avsette 600.000 kroner årlig til energisparende tiltak. Helst skal dette føre til energiomlegging og bruk av andre fornybare energikilder til oppvarming. Den elektriske energien som spares fra kommunens eget kraftverk, Ustekveikja, kan da selges.

Når innbyggerne i Hol utnytter lokale, fornybare energikilder, får det dobbelt betydning. En sak er at bruken av elektrisk kraft blir redusert. I tillegg kan dette redusere bruk av mer forurensende energikilder.

All kan søke

Både kommunen selv og private aktører kan søke om midler. Støtten kan ikke overstige 25 prosent av investeringen i hvert tilfelle. I tillegg er det foreslått et maksbeløp.

I første omgang vil tilskuddene bli brukt til å støtte investeringer av energiproduserende enheter for private boliger, organisasjoner og bedrifter som holder til i Hol kommune, ifølge saksbehandler Kjell Mykkeltvedt.

Det blir tildelt midler to ganger året. Første søknadsfrist var 1. mars. Den neste kommer 1. september. Til første frist kom det inn 61 søknader på til sammen 477.000 kroner. Ingen ble utsatt. Siden første frist var kort, forventes det flere søknader til september. Mykkeltvedt opplyser at de allerede er begynt å komme inn.





Kreativ fjellbygd

91 prosent av Hol kommune ligger høyere til fjells enn 900 meter over havet. Den har vært en av de fremste ljåsmedbygdene i landet. Derfor har den tre ambolter i kommunevåpenet. Kanskje energikreativiteten kommer av lang fyringssesong og enda lenger smedtradisjon.

Ikke alle prinsippene for energitilskudd er avklart ennå, eksempelvis om tiltak utført før 1. januar skal få støtte, eller om det skal kreves godkjent installatør. Men det er vist stor oppfinnsomhet fra søkernes side. Riktignok dominerer søknader om støtte til installasjon av luftvarmepumper. Flere ønsker også å skifte ut vedovn og peisinnsats.

Men Hol Kirkelige fellesråd planlegger å benytte moderne solfangere til å varme opp Hol Kirke. Det er et prosjekt i samarbeid med EUs storsatsing Eco Building. Rådet planlegger også å varme opp Geilo Kirkesenter med varmepumpe fra energibrønner og solfangere i tårnet med direkte varmluft inn i bygget.

En annen søker vil utnytte overskuddsvarme i fjøset via varmepumpe som får varme fra varmeveksler i ventilasjonssystemet i fjøset. Dette systemet skal varme opp våningshus og utleiehytter via vannbåren varme. Dessuten skal det gi varmt vann i hus og fjøs.

En søker vil installere et vedfyrt varmeanlegg med akkumulatortank til å varme opp både varmtvann og huset.





Pellets fra avfallsfyring

Hallingdal Trepellets er nylig etablert. Eiere er Viken skog, Hallingdal Renovasjon, Hallingdal Kraftnett, Ustekveikja Energi og selskapet Miljøvarme AS. Pelletsfabrikken vil bruke svært mye av overskuddsvarmen fra avfallsforbrenningsanlegget i Kleivi. I dag går denne energien direkte til kråkene.

Fabrikken skal bygges på grensen mellom kommunene Hol og Ål. Pelletsproduksjonen skjer fra sliptømmer og annet avfall som likevel må forbrennes, og kundene blir både storforbruker og vanlige husstander.

Daglig leder i Hallingdal Trepellets er Ole Bjørn Kleven. Han viser til at fyring med pellets gir mindre forurensning til luft enn annen forbrenning. Det blir også rimeligere enn andre energiformer, mener han.

Energitiltakene i Hol kommune er i tråd med de overordnete målene i den nasjonale energipolitikken. Og kommunens egen energiplan sier at Hol skal være en foregangskommune innen bærekraftig energibruk. Ordningen forvaltes av energiutvalget og etter to år skal hele ordningen vurderes.