"Alle" vil til parken

Kommersialisering av forskning er blitt legitimt. Adminstrerende direktør Svenning Torp og direktør Kjell Haugen i Forskningsparken AS i Oslo er simpelthen ikke i stand til å tilfredsstille alle gründere – til tross for nybygget på 11.000 m2 som sto klart til innflytting 15. august. Fra før disponerer Forskningsparken 18.000 kvadratmeter.

– Det er kø, det banker stadig nye potensielle leietakere på døren og vi får daglige telefonhenvendelser, sier Torp til Teknisk Ukeblad.

Tunge aktører

Det siste nybygget skal være et mediesenter. Universitetet i Oslo, som har lagt all sin mediefaglige virksomhet til Forskningsparken, beslaglegger halve nybygget. Blant leietakerne er også tunge aktører som Schibsted og Telenor.

Teknisk Ukeblad undrer på hvor det blir av gründerne med slike leietakere, men ifølge Torp har etablerte bedrifter i aller høyeste grad noe her å gjøre:

– De ønsker å treffe nye partnere, og det gjør de i Forskningsparken. Hele, store bedrifter er lite velkomne, men datterselskaper og deler av bedrifter er interessant.

Kommersiell utløsning

– Vi er opptatt av at all forskning med et kommersielt potensial skal utløses. Ved å samle tung forskningskompetanse fra universitetet, solide etablerte bedrifter og unge nyutdannede med ideer, bidrar vi til det. Derfor er også nybygget meget åpent – med mange møteplasser. Jeg tror det blir viktigere og viktigere for en stor bedrift å være nær forskningsmiljøer. Ethvert miljø må ha sitt komparative fortrinn, vårt er at vi er en del av landets største forskningsmiljø med Universitetet i Oslo, Rikshospitalet og Sintef i umiddelbar nærhet.

Torp savner en kultur som ser kommersialisering av forskningsresultater som et gode. – Ved siden av gode økonomiske rammer er det en forutsetning. Vi føler at oppmersomheten som er rettet mot forskning de senere årene, har bidratt til legitimering: Det er nå akseptert å snakke om å tjene penger, men det gjenstår fortsatt en del.

Markedspris

Forskningsparken tilbyr ingen subsidier, her råder markedspris. Gründere tilbys tre typer tjenester. Små begrensede kontorlokaler med resepsjon, kantine og andre støttefunksjoner som egner seg til nyetablerte bedrifter med kun én eller to ansatte, kommer først.

Deretter følger kontorsjeftjenester, hjelp med all administrasjon, økonomi og regnskap. Det gjør det mulig for gründerne å konsentrere seg om sin idé og utvikle den. Som tredje element kommer forretningsutvikling, hjelp til å finne finansiering og partnere. – Vi er med på å starte en ny bedrift eller inngå en omfattende og stor lisensavtale nesten en gang pr. måned, forteller Haugen.

Videre vekst

Forskningsparken har godkjente byggeplaner for ytterligere et bygg på nærmere 8000 m2. – Vi er i ferd med å starte forberedelsene til neste bygg, sier Kjell Haugen.

Han er meget godt fornøyd med at de klarte å ta nybygget i bruk over to måneder før planlagt – samtidig som at budsjettet på 165 millioner kroner ikke ble overskredet. – Det inkluderer alt, også utviklingskostnader og moms.

Av de rundt 1000 personene Forskningsparken sysselsetter , arbeider 300 i gründerbedrifter. Da parken flyttet inn i sin første bygning i 1989, var det tolv bedrifter. I mars hadde tallet vokst til 145.

65 bedrifter har flyttet ut eller opphørt å eksistere, men bare syv bedrifter har gått til skifteretten med konkurs. – Jeg er enig i at syv konkurser kan synes lite for en så utsatt virksomhet som vi bedriver. Men du må huske på at flere er kjøpt opp, ideer, produkter og prosesser kan være lisensiert og noen har fusjonert.