SKADER: Vannlekkasjer gir ofte omfattende skader. Her fra en lekkasje i Torggata i Oslo januar 2009. (Bilde: Scanpix)

Alarmen går før lekkasjen oppstår

  • Bygg

I januar opplevde de driftsansvarlige i Vann og avløpsetaten i Oslo et mareritt da en 300 mm ledning i Lakkegata brast og 660 liter vann strømmet ut hvert sekund. I ettertid er skadeomfanget anslått til å ligge i størrelsesorden 40 millioner kroner.





Pilotprosjekt

Automatisk innsamling av driftsdata, digitale kartdata og GIS-systemer (geografiske informasjonssystemer) er nå på full fart inn for å overvåke kritisk infrastruktur. En av leverandørene, Geodata i Oslo, har nå et pilotprosjekt på gang der selskapet har fått tilgang til data fra Oslo kommune for å utvikle systemer som skal gjøre det mulig å forutse slike lekkasjer tidligere, og å gripe inn raskere når uhellet først skjer.

– Ja, trenden går i retning av slike systemer. Vi overvåker alt i dag online, men vi har planer om å utvide bruken av slike systemer, bekrefter senioringeniør Chetan Hathi i Vann og avløpsetaten i Oslo.

Hathi bekrefter at Geodata har fått tilgang til nødvendige data for å utvikle sitt pilotprosjekt.

GIS-systemene logger vanntrykk og forbruk. En lekkasje utvikler seg sjelden så raskt som den gjorde i Lakkegata. I de fleste tilfellene vil et vel fungerende GIS-verktøy gi advarsler på forhånd. Når forbruket øker unormalt mye og trykket også faller går alarmen.

KONTROLL: Med moderne GIS-systemer skal kritisk infrastruktur bli lettere å overvåke. Her viser Asle Kvam fra Geodata et system for styring av vedlikehold og utskfitninger. Joachim Seehusen

Advarsler

– Systemet vårt vil da øyeblikkelig vise hvor lekkasjen er og hvilke ventiler som må stenges for å stanse lekkasjen. Samtidig kommer det opp en oversikt over hvor stort område som blir rammet av lekkasjen og hvilke kunder som mister vannet, forteller Asle Kvam, senior GIS-konsulent hos Geodata.

Kvam har utviklet systemet. Han forteller at det også kommer opp advarsler hvis spesielt utsatte bedriter eller institusjoner er innenfor området, for eksempel helseinstitusjoner. Produktet er nå nesten ferdig.

– Det blir et ferdig kommersielt produkt, hvor raskt det går avhenger av interessen fra de store kommunene. Grunnteknikken er klar, det må i hvert tilfelle kalibreres for tilgjengelige sensorer og målere i det aktuelle vannverket, sier Kvam.

Ved lekkasjen i Lakkegata falt trykket i ledningsnettet en halv til en time før ledningsbruddet. I kritiske situasjoner kan det gi tid nok til å stenge ventiler i tide til å begrense skadeomfanget.

– Men det skjedde unormalt raskt i Lakkegata, sier Kvam, som selv er VA-ingeniør fra NTNU.

Systemene til Geodata skal også kunne benyttes til å forutse hvor faren for brudd og lekkasjer er størst. Dermed kan reparasjoner og vedlikehold styres dit behovene er størst på en bedre måte enn hva som er mulig i dag.