NMT i tjue år
Den 10. november i 1981 ble det nordiske mobiltelefonnettet NMT offisielt åpnet. Dette var verdens første automatiske mobiltelefonnett, og samarbeidet mellom de nordiske televerkene utviklet seg etter hvert til å bli et av de mest vellykkede nordiske samarbeid noensinne.
De første årene var mobiltelefonen nærmest et statussymbol for forretningsfolk. Mye har skjedd på de tjue årene siden starten. Den gang veide mobiltelefonen 17 kg og kostet over 30.000 kroner. I dag mobiltelefonen allemannseie, veier ned mot 55 gram, og enkelte har kunnet kjøpe subsidierte utgaver helt ned til én krone pr stykk. Simonsen og Siemens produserte også en tid NMT-telefoner i Norge. Selv om erfaringene fra NMT-systemet ga Norge en ledende rolle i starten av neste generasjon mobiltelefoner, GSM, fikk vi aldri noen industriell utnyttelse av denne rollen. Mange mener fortsatt at dette burde vært mulig, og at vi i dag burde hatt en norsk Nokia-variant. (fh)
Asfaltfeil
I Danmark er det feil i en femdel av asfaltarbeidene, skriver Ingeniøren. Den litt dårlige asfalten lever 10-15 år, mens god kvalitet holder i over 20 år. Kommunene mangler teknisk ekspertise til å oppdage disse feilene. Det kan være en av grunnene til at de kommunale veiene er i såpass dårlig stand, mener ingeniørene i Vejdirektoratet. (lh)
Sikrere på Arlanda
Arlanda hovedflyplass i Sverige har installert et system som gjør at flylederne i tårnet ser nøyaktig hvor alle fly befinner seg – både på bakken og i luften. Samtidig ser pilotene på sin skjerm sin egen nøyaktige posisjon og andre fly i nærheten. Luftfartsverket vurderer også å plotte inn rednings- og snøryddingskjøretøy for å øke sikkerheten ytterligere. Systemet bygger på en svensk oppfinnelse, skriver Ingeniøren. Den 11 år gamle radaren på Kastrup viser bare flekker. Ingen ser om det er fly eller biler. (lh)
Mer solceller
Det blir 30 prosent mer solcelleeffekt på jorden årlig. Men de forventede, enorme prisreduksjonene er ikke kommet, skriver Ingeniøren.
Japan, Tyskland, USA og Nederland ligger i tet, med store statstilskudd. I dag er produksjonskapasiteten fra alle solcellene over 700 MW. (lh)
Størst på aluminiumsbygg
Hydro Building Systems blir størst i verden på byggesystemer med aluminiumsprofiler etter oppkjøpet av franske Technal. Om konkurransemyndighetene godkjenner salget, vil 580 millioner kroner gå til dagens eiere, og en gjeld på 340 millioner kroner overtas av Hydro.
Technal dominere markedet i Sørvest-Europa, omsatte i 2000 for to milliarder kroner og hadde 1560 ansatte. Dette sammenslåtte selskapet får virksomhet i 20 land, og antall arbeidstakere dobles til 3200. (dd)
Sort hull på vandring
Ved hjelp av radioteleskopmålinger og granskning av 43 år gamle fotografier har en gruppe forskere kartlagt bevegelsen til et sort hull over, under og gjennom vår galakse Melkeveien.
Mikrokvasaren eller det sorte hullet XTE J1118+480 ble oppdaget 29. mars 2000 med røntgensatellitten Rossi, fordi den trakk til seg stoff fra en ledsagende stjerne: Før stoffet forsvinner inn i det sorte hullet, fører en kraftig temperaturøkning til avgivelse av røntgenstråler.
Radioteleskop-målingene ble utført med det amerikanske National Science Foundations Very Long Baseline Array i mai og juli 2000. De 43 år gamle fotografiene ble tatt i forbindelse med det som heter Palomar Observatory Sky Survey, og det sorte hullets bevegelse er kartlagt over et tidsrom på 230 millioner år.
I øyeblikket befinner det sorte hullet seg omkring 6000 lysår fra vårt solsystem, og det forflytter seg med en hastighet på ca. 145 km/s i forhold til Jorden.
Himmellegemet har en alder på bortimot syv milliarder år, hvilket betyr at det eksisterte minst to milliarder år før vårt solsystem oppsto.
Arbeidet med å kartlegge bevegelsen er diskutert i 13. september-utgaven av tidsskriftet Nature.
Erik Tandberg
Nøyaktige høydedata
Prosjektet Global Land One-km Base Elevation (Globe) har, etter omkring ti års innsats, fremstilt det beste og mest komplette globale høyde-datasett i digital form til nå.
Globe-datasettet er produsert av en internasjonal gruppe spesialister som har samarbeidet bl.a. med Committee on Earth Observation Satellites. Datagrunnlaget er skaffet til veie av en rekke forskjellige land, men også romfergen har bidratt med data fra Shuttle Radar Topography Mission i februar 2000.
Erik Tandberg
Sikrere Mont Blanc
Når Mont Blanc-tunnelen åpner 15. desember, blir den enveiskjørt. Kjøreretningen vil antakeligvis bli endret en gang i døgnet, ifølge svenske Ny Teknikk. Enveiskjøringen blir en midlertidig løsning. Men trafikken slippes ikke på fra begge sider igjen før kjørebanene er blitt bredere og kjørefeltene er blitt fysisk atskilte. Det kan ta tid, fordi det krever utvidelse av tunnelen.
Også den andre store alpetunnelen mellom Frankrike og Italia, Fréjustunnelen lenger syd, blir enveiskjørt. Kjøreretningene i de to tunnelene koordineres slik at de alltid går hver sin retning. (lh)
Telia lokker med gratis GPRS
Alle Telias svenske mobilkunder, også kontantkortabonnenter, får nå tilbud om gratis prøve av GPRS i tre måneder. Dermed får mer enn tre millioner svensker muligheten til å prøve hvordan det er å kunne surfe på internett via mobilen uten tidkrevende oppkoblingsprosedyre.
– Tilbudet inngår som en del av satsing på mobilt internett. Vi ønsker å vise våre kunder at det faktisk allerede i dag finnes et godt tilbud med over 100 mobile internetttjenester og en rekke SMS-tjenester som kanskje ikke alle er klar over, sier Kenneth Karlberg, administrerende direktør i Telia Mobile AB. (fh)
Forbedret Concorde
Store forbedringer ble gjort på Concorde-flyene før de fikk gå på vingene igjen. Bant annet er drivstofftankene belagt med kevlar som er innkapslet i en matrise av en fluorelastomer med høy holdbarhet. Kombinasjonen sørger for gode elastisitets- og tetningsegenskaper fra elastomeren, samt styrke og støtsikkerhet fra kevlarfibrene. Begge materialene har høy temperatur- og kjemikaliebestandighet. Fluorpolymerer brukes blant annet i teflon.
Mer enn 100 spesialformede og kartongtynne seksjoner av kompositten er håndlagt inne i flyets drivstofftanker. Tiltross for foringens tynne profil har tester vist at den gir god beskyttelse mot den type punktering som førte til at en av Air Frances Concorder styrtet i fjor.
Elastomeren i kompositten hindrer lekkasje om en ulykke skulle inntreffe og foringen sprekke. Fra å lekke 100 liter per sekund gjennom et 30 kvadratcentimeters hull i ubeskyttet vinge, går lekkasjeraten ned til én liter i sekundet. Det betyr at en antennelse så å si er utelukket.
Utbedringene gir bare en vektøkning på 400 kg per fly. (dd)
