Akademia + Næringsliv = Sant

Mange gode krefter er i dag opptatt av hvorledes vi best kan videreutvikle kontakten mellom universiteter og høyskoler og næringslivet. Hva skal til for å bedre samarbeidet?

For å få svar nedsatte det britiske finansdepartementet et utvalg ledet av Richard Lambert, tidligere ansvarlig redaktør for Financial Times. Lambert er medlem av "The Monetary Policy Committee of the Bank of England" som bestemmer britisk pengepolitikk.

Den foreløpige rapporten fra utvalget (the Lambert review) er spennende lesning og kan kanskje inspirere våre hjemlige aktører.

Ifølge rapporten peker næringslivet på følgende barrierer på universitetshold for å få til et bedre samarbeid:

Dårlig kundebehandling, svak prosjektledelse samt manglende forståelse for betydningen av tid.

Diffus ledelsesstruktur som gir usikkerhet om "hvem som gjør hva". Personbaserte relasjoner er viktige, men også sårbare.

En aggressiv holdning til verdien av rettighetene til oppfinnelser og forskningsresultater (IPR).

Den årlige evaluering av forskning belønner ikke industrielt samarbeid.

Flere universiteter er lite villige til å ta risiko.

Fra universitetshold ble følgende fremholdt som de største barrierer for økt samarbeid:

En uvilje fra bedriftenes side til å betale for FoU "overheads" . Næringslivet føler at de allerede har betalt for disse via skatteseddelen.

Vanskeligheter og kostnader forbundet med å utvikle samarbeid med mindre bedrifter.

Tidkrevende og kostbare forhandlinger om IPR. Ofte tar disse utgangspunkt i tidligere avtaler der akademia undervurderte sine rettigheter.

Overraskende forandringer i bedriftens strategi, som kan ødelegge langvarige prosjekter.

Kortsiktighet og usikkerhet i forbindelse med finansieringen av kunnskapsoverføring.

Knusktørt

Rapporten har fått mye positiv omtale fordi den setter fingeren på sentrale områder. Kritiske røster har imidlertid påpekt at rapporten har oversett dagens knusktørre kapitalmarked i tidlig fase. Forskningsbaserte nyetableringer har generelt vært attraktive for venturefondene. Private investorer, eller de såkalte business angels som går inn i tidlig fase med kapital og kunnskap og så overlater stafettpinnen til venturemiljøet, er nærmest massakrert i dagens klima for verdisetting av nyetablerte kunnskapsbedrifter. Dersom ikke noe gjøres for å bedre tidlig fase finansiering, forventer kritikerne ganske enkelt "nyskapingstørke".

Nyetablering av kunnskapsbedrifter har stor betydning for nyskapingen . Amerikanske universiteter er ledende når det gjelder kommersialisering av forskningsbasert nyskaping. I 2001 inngikk de over 4000 lisensavtaler. Det var ikke bare store bedrifter som hadde glede av dette: to av tre lisensavtaler ble inngått med nyetablerte eller mindre bedrifter. Ytterligere 500 nye bedrifter ble etablert i regi av universitetene selv.

Norsk utfordring

Flere av våre universiteter og høyskoler arbeider med å etablere såkalte TTO-kontorer (technology transfer office). Til disse har rapporten et klart budskap. Fra næringslivshold blir det påpekt at mange universiteter har vanskeligheter med å finne det riktige kaliber personer til å vurdere forskningsoppdagelsenes industrielle muligheter. Hovedgrunnen er at stillingene er for dårlig betalt. Rapporten påpeker et akutt kunnskapsgap på TTO-kontorene.

Alt i alt bærer rapporten preg av optimisme om et blomstrende samarbeid mellom akademia og næringsliv i fremtiden.